Fjellmannsvegen vinterveg og Hovedturløypa

Denne vegen tok av fra Vestre Fjellmannsvegen på Bue i Øvrebø og gikk om Godheia, Hemmings-Auglandsvannet, Timrevannet, Fjellmannshola, Gillartjønna og Homevannet til Aurebekk og videre til Strai.   

Det fantes et vegkryss et stykke før Aurebekk der det kom til ei anna ferdselsåre fra nordvest. (Jf. Gisle Midttun sin artikkel i «Norske Bygder», Vest-Agder II, s. 17, men han plasserer vegkrysset feilaktig på Røyros, og han kaller «vår» ferdselsåre for «den gamle Setesdalsvegen»).

Ei myr i nærheta av Gillartjønna blei grøfta i 1910, og da fant de en spiss-slede nede i myra. Setet var vakkert utskåret i ryggen. Men den ene meien var brukket, og det var noe av det verste som kunne skje. Da måtte en bare gå ifra sleden der. En spiss-slede var en slede med sete for bare én mann. Meiene endte opp i en spiss framme. Sleden blei trukket av en hest på snø- og isføre om vinteren. (Jf. Tomas Birkeland: «Greipstad nærings- og kulturlivet» s. 144-145).

Det fins ikke noe bilde av funnet. Men her er et illustrasjonsbilde av hvordan en penere spiss-slede kunne se ut.

Men den uoffisielle ferdselsåra var ikke bare vinterveg for hest og slede. Ifølge et vitne som gjette i området, kom det setesdøler gående langs den uoffisielle ferdselsåra også i sommerhalvåret. «Hestane bar for det meste kløv, og karane gjekk baketter». Aurebekk var fast kvileplass. (Jf. Tomas Birkeland: «Greipstad nærings- og kulturlivet» s. 144-145).

I sommerhalvåret er det sikkert riktig at de gikk videre fra Aurebekk østover til Augland og deretter sørover om Strai. Men på snø- og isføre kjørte de nok heller over isen på både Aurebekkvannet og Fiskevannet direkte ned til Ytre Strai.

Vi veit ikke om den uoffisielle ferdselsåra var den mest opphavlige Fjellmannsvegen. Iallfall er det bevist at Vestre Fjellmannsvegen som offentlig rideveg gikk fra Bue om Dalane (Nilsesdalane) og om Bymyr ned til baksida av Høie Næringspark og videre ned til Mosby. Dette går fram av brev av 1741 og 1778 og av rotelista av 1828. I grove trekk langs den samme strekninga mellom Bue og Mosby blei den første kjørbare Setesdalsvegen bygd, først som en midlertidig framdriftsveg i 1829 og så som en varig kjøreveg i 1843. (Jf. Jon Åsen: «Øvrebø-boka», kultursoga, og Generalvegmesterens arkiv på Statsarkivet). 

Også etter at Setesdalsvegen (kjørevegen) om Mosby var blitt bygd, fortsatte noen å bruke den uoffisielle ferdselsåra. Dermed slapp de vegfarende noen vanskelige kleiver i Setesdalsvegen (kjørevegen) like før og like etter Mosby, nemlig Moldkleiv og Auglandskleiva. Og dermed utnytta de vegfarende snø- og isføre lengst mulig sørover mot byen. Men i 1867 blei både Moldkleiv og Auglandskleiva omlagte slik at Setesdalsvegen blei mye bedre. Og den uoffisielle ferdselsåra gikk av bruk.

I 1930-åra begynte byfolk å gå den uoffisielle ferdselsåra på ski. De tok toget til Røyknes jernbanestasjon og gikk sørover til byen. I 1947 blei det første Røyknes-løpet holdt. I 1960-åra blei det holdt flere Kulia-marsjer til fots. Nå er den uoffisielle ferdselsåra blitt preparert skiløype når det er nok snø.  

Spisslede brukes om flere typer lette sleder med plass til bare én person i fatingen. En spisslede ble trukket av én hest. På de eldste sledene kunne en person stå på bakenden av meiene og holde seg fast i to håndtak som var festet i seteryggen. Den typen som ble utviklet omkring midten av 1800-tallet ble utstyrt med et lite kuske-sete (kalt hundsvott) bak hovedsetet, og en gripebøyle montert på dette setet.  

Kilde: Torfinn N. Hageland