Fjellmannsvegen og hellelegging på Storemyr

Storemyr ved Lauvås

De gamle ferdselsveiene prøvde i størst mulig grad å unngå blaute områder, men enkelte steder var det umulig å unngå å krysse blautmyrer.

Langs østre kant av den delen av Storemyr som er oppdyrka er veien over myra «hellelagt». Det vil si at det ble lagt steinheller slik at det ble lettere å gå tørrskodd over. I årenes løp er disse hellene sunket ned i myra. Med en søketein er det ennå mulig å finne hvor veien gikk.

Det var stort sett over større myrer det ble brukt heller. Over mindre myrsig ble det ofte «trandlet»,

det vil si lagt stokker på tvers som ga et godt underlag å gå på.

Fjellmannsvegen i Setesdal

Fra Setesdal til Kristiansand gikk den såkalte Fjellmannsvegen. I dag er de sørligste 53 kilometerne merka. I gamle dager, før menneskene hadde skåret seg gjennom landskapet med krutt og dynamitt, måtte folk ta seg fram til fots eller på hesteryggen. Tunge bører ble lastet på folk og dyr og fraktet langs smale og kronglete vandrestier. Veien er ofte kalt «Dalevegen». Ute ved kysten ble de  som kom fra dalen kalt fjellmenn eller dalemenn. Vegen var en gang-, ride- og klauvveg, og var mer for en sti å regne. Den gikk ikke nede i dalen slik veien gjør nå, men fulgte i staden stort sett heiedraga på vestsida av dalføret. Den var i bruk til den første ordentlige kjøreveien Postveien ble bygd på 1840 tallet. Langs vegen fins en lang rekke med kulturminner.

Den 53 km lange turen starter ved Slettefet (litt nord for Kilefjorden Camping) og går sørover på "gamleveien til Kristiansand" mot Lauvås. Traséen var også kirkevei for folket på Lauvåsheia. Da dampbåten ble satt i drift på Kilefjorden på 1800-tallet, avtok trafikken over heia. Men sporene etter rideveien er enda synlig.  Fjellmannsvegen fortsetter fra Eikeland over heia forbi Bringsvær til Tjomsås og lenger sør til Kristiansand.