Hægeland stasjon anno 1895 – 171 moh.

Avstand fra Kristiansand stasjon var 44,0 km og fra Oslo vest 369 km. Hægeland stasjon ble tatt i bruk 26.november 1895 i forbindelse med midlertidig åpning av Setesdalsbanen fra Kristiansand til Hægeland.  Stasjonen er bygget i laftet tømmer av Strømmen Trævarefabrikk. Senere er den kledd med panelbord. Stasjonsmesteren hadde leilighet i stasjonens 2.etasje. Hægeland hadde også jernbanerestaurant, telegram og postekspedisjon. Stasjonsmesteren hadde ekstra betaling for postekspedisjonen og drift av restauranten. K. Herstad var stasjonsmester i 1910 og hadde en årslønn på kr 1620,- i tillegg for post tjenesten kr 350,- og for restauranten kr 10,-.  Øvrige ansatte ved stasjonen dette året var  en baneformann og to banevoktere. Det var også flere telegrafister og stasjonsbetjenter på avløsning samt sesongarbeidere til snømåking. Stasjonsområdet fikk lokomotivstall og svingskive for å snu lokomotivene. Her var det også vann- og kullfylling for togene. Vanlig togsammensetning forSetesdalsbanen var at godsvognene ble plassert mellom lokomotiv og passasjervognene. Da stod passasjervognene stille mens de foretok skifting av godsvogner. Det medførte i perioder til litt lange stasjonsopphold. På Hægeland skulle de i tillegg ta inn både vann og kull på lokomotivet og da var det fint med jernbanerestaurant, den var kjent for sine gode smultringer.

En av de store forsendelsene fra Hægeland var tønnestav. Det var furu som ble skåret på bygdesager og brukt i produksjon av sildetønner. Enkelte år ble det transport stav fra Evje, Hornes Hægeland, Iveland og Røyknes tilsvarende ca. 300.000 tønner. Kjøpmann John Ropstad på Kile sto sentralt i utviklingen av stavindustrien. John Ropstad drev landhandel ved Hægeland stasjon. Sidesporet «Mandalsporet» hadde 14 stavbuer. Han ble Setesdalsbanens trofaste trafikant i 50 år, fra 1908 helt frem til nedleggelsen av banen i 1962. Det var ingen tilfeldighet at han talte på trafikantenes vegne ved nedleggelses seremonien på Byglandsfjord stasjon 2.sepetember 1962. Han fikk også en påskjønnelse i denne seremonien fordi han var en av Setesdalsbanens mest trofaste passasjerene.

Kilde: Gamp til Damp og Jernbane kalenderen 1912