Gravrøysa på Skyllingsheia

Gravrøysa på Skyllingsheia ligger mellom furuene, men er nokså flat og tilgrodd. Se bildet.

Dette var en offentlig rideveg som folk fra Setesdal og andre fjellbygder brukte i tida før Setesdalsvegen blei bygd, altså i tida før i 1830-40-åra, når de skulle til og fra Kristiansand. Dessuten gikk Øvrebø-presten denne vegen når han skulle preke i Hægeland. Og dessuten gikk folk på Hageland, Tjomsås osv. denne vegen når de skulle til kirke. Og folk på Bringsverd, Røyneland og Einstabland gikk denne vegen når de skulle til både skole og kirke fram til 1920-åra. Vegen viser seg noen steder som en hôlveg (ei renne i jorda).

Der vegen kommer sørfra, opp på et flatt heiområde, ligger det ei lita gravrøys 10 m vest for vegen. På det flate heiområdet ligger Orreleikmyra.

Fra det øverste bruket på Eikeland er det utsyn både mot Hægeland kirke og mot Årdalsnapen i Bygland.

Kilde: Torfinn N. Hageland

Gravrøyser er graver som, i motsetning til gravhauger, i sin helhet består av stein uten synlig innblanding av jord. [1] De kan ha en toppet eller hvelvet profil, og grunnflaten kan være rund, oval, trekantet eller avlang. De kan ligge enkeltvis i landskapet, eller samlet i gravrøys-felt. Ofte ligger gravrøysene på lett synlige steder i landskapet, slik at de skulle sees fra en farled, på vann eller land.

Gravrøysene er kjent fra yngre steinalder til sen vikingtid.

Gravrøyser finnes mange steder i Norge; naturlig nok særlig der det er god lokal tilgang til stein, som ved Raet. KulturlandskapetMølen i Brunlanes, med sine i alt 230 gravrøyser, er et av de mest storslagne i Norge.

Fjellmannsvegen går over snaue berg på Skyllingsheia. Til venstre ser vi en sammenrast vegviservarde. Om lag 10 m vest for den ligger det ei gravrøys. Foto: T.N. Hageland.

Gravrøysa på Skyllingsheia ligger mellom furuene, men er nokså flat og tilgrodd. Fjellmannsvegen vises ikke på bildet. Foto: T.N. Hageland