Setesdalsbanens siste kjøretur

Nedleggelsen kom etter flere tiår med diskusjon om den smalsporede Setesdalsbanen skulle bygges om til normalspor, eller om trafikkgrunnlaget uansett var for lite til at en ombygging ville være lønnsomt. Som kjent ble det nedleggelse man gikk for, og sensommeren 1962 kjørte siste ordinære tog mellom Grovane og Byglandsfjord.

Det siste toget på Setesdalsbanen var en hendelse som ble dokumentert i radio, tv og aviser. Det ble også produsert en film om Setesdalsbanen tatt opp på en av de siste turene mellom Kristiansand og Byglandsfjord, med Julius Hougen som fortellerstemme.

Den siste turen

Mange privatpersoner reiste med Setesdalsbanen denne sommeren for å oppleve togturen for siste gang. For en tid tilbake mottok museet en samling med digitale fotokopier fra en privatperson, som hadde reist med sist ordinære tur med Setesdalsbanen 31. august 1962.

Det er Odd Drange som er fotograf for disse bildene som vises her. Da museet mottok bildene hadde han også laget en billedliste, det er denne som benyttes som bildetekst. For museet er slike private fotoskatter sammen med privatpersoners beretninger med på å dokumentere nye sider ved historien fra Setesdalsbanens driftstid.

Kilde:  Thorunn Lunde

 Se Jernbanemanden om den siste kjøreturen

Flaggene på halv stang da dalen tok farvel med Setesdalsbanen - den mest betydningsfulle nedleggelsen så langt i NSBs historie. Det siste toget kjørte fra Byglandsfjord stasjon til Grovane. Hele uka i forveien hadde det kjørt daglige minnetog som hadde svært stor oppslutning av reisende. Dette siste toget var fullpakket og ble trukket av to damplokomotiv som hadde fulgt banen helt siden starten i 1896. 1000 vis av mennesker sto langs banen og det yrte av liv på alle stasjonene. Mange steder var flaggene satt på halv stang. På Hægeland stasjon ble de berømte smultringene servert for siste gang.

Evje guttemusikk spilte både på Evje og på Byglandsfjord endestasjon, der det også var gratis lunch for de frammøtte betalt av Bygland kommune ledet av jernbaneekspeditør Osmund Faremo (motstandsmann, senere ordfører, stortingsrepresentant og far til justisminister Grete). Jernbanekoret fra Kristiansand sang. Distriktsjefen påpekte i sin tale at Setesdalsbanen var den eneste transportmuligheten i Dalen de første 30 årene av sin 66 år lange historie. Under krigen lå veitrafikken stor sett nede og Setesdalsbanen var da ekstra kjærkommen. Overingeniør Lars Lysgaard designet banen som ble kjent for å være rimelig investering og billig i drift. Hans datter “fru Lysgaard Gullestad” var tilstede på avslutningsdagen. En av de mest trofaste passasjerene var John Robstad fra Hægeland som ble overrakt en blomst og Byglandsfjord dampsag ble også takket for ivrig bruk av banen.

Deretter sang forsamlingen “Gud signe vårt dyre fedreland”. Avgang ble så gitt for det siste toget som dampet ut av Byglandsfjord stasjon. Mange hadde tårer i øynene.

Blant hovedgrunnene til at banen ble nedlagt, var at den var smalsporet, hadde lidd av dårlig vedlikehold, mindre trafikk og mindre godstransport. At tømmerrenna ble bygd til tømmertransport, var en av mange årsaker. 12. januar 1960 vedtok Stortinget nedleggelse.

Dagen etter startet demonteringen av skinnegangen. Sporet ble fjernet i fra Byglandsfjord stasjon og ned til Beihølen dam. Den fem km lange strekningen mellom Beihølen og Grovane ble imidlertid bevart av lokale entusiaster i Setesdalsbanens Hobbyklubb som ble startet i 1964. Banen ble drevet som museumsjernbane i hobbyklubbens regi. En strekning på 2 km fra Beihølen dam til Røyknes stasjon er gjenoppbygget og ble åpnet 5. september 2004. Kilde: Wikipedia

Togbanen hadde 291 kurver. I fem vogner var det plass til ca. 300 passasjerer.

Kilde: Steinar Eriksen