Sankt Olavs kjelde langs Fjellmannsvegen

Ei jettegryte blir danna når grus driver inn i en strømvirvel i et fossestryk, slik at berget under fossen slipes ned til ei gryte. Derfor har det vakt undring å finne små jettegryter som ligger langt unna noe fossestryk.

Folk hadde en veldig fantasi før i tida, og så dikta de opp ei segn om at det var «Olav den hellige» som hadde laga jettegryta. Han kom ridende, blei tørst, og så steig han av hesten sin og slengte hatten sin i berget så at der danna seg et merke etter hatte-kulen der det samla seg vann. Og så drakk han. Det heter til og med at en kan bli kvitt vorter med å dyppe hendene i vannet.

Denne segna har gått på vandring slik at en kan finne flere jettegryter med navnet Sankt Olavs kjelde rundt omkring i den sørlige delen av landet, og aller flest på den vestre delen av Agder. Grunnen til at det fins jettegryter langt fra fossestryk, er at vann kunne renne andre veger den gang da her var istider, enn i dag.  

Kilde:  Torfinn Normann Hageland

Historisk sagn «I mellom gården Lauvås, den øverste fjellgård i dette sogn, og gården Homme og Tvede findes en kilde, ganske rund, indhulet i en klippe, St. Olavs kilde kaldet, af omtrent 2 alens dybhed, hvilken aldri mangler vand, endog i den sterkeste tørke. Efter bondens gamle sagn reiste Olaf den Hellige engang her forbi, og da han med sitt selskab manglede vand, blev denne kilde åbnet.»

Kilde: Kulturminneplan, Vennesla kommune

St. Olav kilde

Her står vi altså ved et sted der Norges mest bereiste person en gang har vært. Nevn den bygda eller kommunen her i landet som ikke har hatt besøk av Olav den hellige. Her gikk han altså forbi, ble tørst, slengte hatten sin i berget slik at merket etter hattekulen ble sittende der, og så drakk han vannet som samlet seg der.  Hvorfor han ikke bare gikk ned i bekken fra Stemvannet, ja, det er det ingen som vet.

Kilde: Knut Løvdal, Hægeland sogelag

Sankt Olavs kilde i Hægeland er en av mange hellige kilder i Norge knyttet til Olav den hellige, og er lokalisert mellom Lauvås og Homme i Hægeland, i tidligere Vennesla kommune (nå Agder fylke). 

Nøkkelpunkter om kilden:

• Beliggenhet: Kilden befinner seg i Hægeland, nærmere bestemt mellom Lauvås og Homme.

• Kulturarv: Torfinn Hageland, en lokal kulturarv-formidler, har dokumentert denne kilden som en del av de sakrale Olavsmytene i Agder.

• Sagn: I likhet med andre Olavskilder er denne forbundet med sagn om Olav Haraldsson. Ofte sies det at vannet sprang frem der hesten hans sparket i jorden, eller der han hvilte under sin ferd gjennom landet (ofte knyttet til pilegrimsveier eller gamle ferdselsårer). 

Det er viktig å skille denne fra andre Olavskilder i nærområdet, som f.eks. kilden på Rosseheie i Eiken sokn. 

En jettegryte er en glatt, sylindrisk fordypning i bergoverflaten, dannet ved sliping (abrasjon) med en eller flere steiner eller grovt sediment (grus, stein, blokk) når store vannmengder settes i bevegelse. En jettegryte er vanligvis dypere enn den er bred, og store jettegryter kan være flere meter dype.

Spor etter istiden

Jettegryter kan i teorien fortsatt dannes eller utvides i dag når stein settes i bevegelse av rennende vann i elveløp eller bølger langs kysten, men utviklingen går sakte. Store jettegryter som man ser i terrenget i dag ble trolig dannet i løpet av forrige istid, og nærmere bestemt under slutten av forrige istid, deglasiasjonen, da det var mye smeltevann tilgjengelig.

Smeltevannselver på overflaten av et isdekke kan forsvinne ned i sprekker eller sjakter og fortsette som breelver under isen, eller som breelver langs en isbre. Når isdekker og breer smelter kan det være meget stor vannføring i breelvene og mye sedimenter tilgjengelig, og dannelsen av jettegryter vil foregå hurtigere.

Store jettegryter sees ofte høyere opp i et elveløp enn der det går vann i dag, og rester av jettegryter (halve) kan utgjøre veggene i juv eller mindre gjel. Jettegryter som ligger utenfor dagens bekke- eller elveløp må definitivt være dannet av breelver. Hele, fossile jettegryter kan være fylt av sedimenter, stillestående vann eller myr.

Kilde: SNL

Jettegryter i Vennesla kommune

Det er mange jettegryter i vår kommune. Jettegrytene ved Skarpengland skole og Skjervedalen er typisk dannet av breelver. Mens de mange jettegrytene i Otra ved Steinsfossen og tømmerrenna er dannet der det går vann i dag. Det er en stor jettegryte i Kollerkilen rett ved Vigeland hovedgård.