Historien om Røyknesbygda
”Og så kom vi til Røyknes
En verden for seg selv
Den ligger der så lunt og trygt
Imellom høye fjell og vakre Otra-elv”
Knut Heftelid
Ordet ”Røyknes” kommer sannsynligvis fra ordet ”Røgenes”, som var det gamle ordet på odden rett nedenfor Røyknes stasjon. Her renner Langåna ut i Otra, og her blir det ofte elveos på kalde vinterdager. I dag bruker vi stedsnavnet Røyknes – som selvsagt er mer i tråd med den lokale dialekten. Selve Røyknes sentrum var fra gammelt av en del av garden ”Nomeland der oppe. Røyknesbygda for øvrig omfatter Føreland, Samkom, Ålkjærlia, Husemonen, Bakken, Øygarden, Røyknes sentrum, Nomeland, og Skisland. For sjøl om Skisland ligger på andre sida av fjorden, og i Iveland kommune – regnes det likevel som en del av Røyknesbygda.
De store endringene i Røyknesbygda kom som følge av tre begivenheter: Åpningen av Reiersdalsvegen i 1895, åpningen av Setesdalsbanen i 1896, og sluttføringen av Nomeland kraftstasjon i 1920. Røyknes var gjennom lange tider en del av gamle Hægeland kommune, og forbindelsene til Hægeland og bygdene omkring har alltid vært sterke. Reiersdalsvegen gjorde at kommunikasjon og ferdsel ut og inn av bygda ble betydelig enklere.
Setesdalsbanen som åpnet i 1896, gjorde Røyknesbygda til et sentrum for hele omlandet. Det vokste opp en hel liten stasjonsby midt i ”ødemarka”. Her var det to butikker, post og telegraf. Her var det faste kontordager for Hægeland sparebank, Hægeland trygdekontor og for lensmannen i Øvrebø og Hægeland. Her var det også klesklemmefabrikk, snekkerverksted og sagbruk. Og ikke minst ble Røyknes stasjon et knutepunkt for transport av folk, varer, dyr, landbruksprodukter og store menger stav. Også her var Reiersdalsvegen helt sentral, og det kunne telles opp til 20 hester på veg ned mot Røyknes med gods og varer.
I dag har bygda rundt 250 innbyggere fordelt på godt og vel 100 husstander. Det er nesten på høyde med folketallet i bygdas storhetstid, og forteller om et levende bygdesamfunn med tro på framtida!
Kilde: Olav Nilsen
