Navnet “Røsepungen” og historien om de digre lårbeina

Hvis vi tar av fra Fjellmannsvegen der Fjellmannsvegen går nedoverbakke mot sør, og går 200 m vestover, kommer vi til et myrområde med et merkelig navn. Det heter Røsepungen. Der fins en formasjon  som er sammenlikna med pungen til en røse (en ryse, en rise, et digert troll).

Til sammenlikning har vi Røsegrava ved vestre enden av Hægelandsvannet.  Ute på Hægeland (nær Stallemo) i Øvrebø grov de ut en gravhaug i 1774 der de fant noen digre bein. Stedet heter ennå Røsægra. Amtmann Holm skriver om det i «Topografisk Journal».

• Der ble gravd fram leggbein og lårbein som hver for seg var «7 kvarter lange», altså nesten 1m 10 cm. Lårbeina var så tykke at «han med begge sine hender neppe kunne spende omkring dem». Men så fort de ble tatt på, falt de i stykker. Han skriver videre kjeve osv. og kommer til at røsen må ha vært 8,5 alen lang, ca. 5,3 meter.

• Men så skriver han noe interessant: «Tennerne alene som ere i behold, og ere det meste bevis på det anførte, var 32 i tallet».

De tennene skulle jeg likt å se.

Eintrestemmen

Litt merkelig navn, kanskje fordi det bare trengs ett tre for å stemme?

Stemmvannsmyr

Stemvannet ble brukt til å drive sager og kverner på Kile. Her kommer Høyveien fra Kile opp og møter Dalemannsvegen. Et stykke ned på Høyveien ligger enda en stem, Lillestemmen. Derfra og ned til Kile hadde de streng fra damluka slik at de kunne åpne for vannet uten å gå opp til stemmen. Fra da de åpnet og til vannet kom ned til saga gikk det ca. 1/2 time. De stengte for vannet mens de hadde middagspause.

Kilde: Knut Løvdal, Hægeland sogelag