Gården Rønninga og Igletjønn ved Hommefjell

Rønninga gård - foto Marit Wiik Rønning

lgletjønn er vannkilden til gården Rønningen som ligger like i nærheten. Dette er en av de eldste går­dene i Vennesla kommune. Den har historie tilbake til 1623. Gården ligger fint til i naturskjønne omgivelser. Hagen på gården har alltid vært nydelig med mange fine blomster. Hit kom Martin Heia Olsen i 1912 og tok etternavnet Rønninga. Han var født i 1874. Far til Martin, Ole Olsen, bodde på plassen Røkkestøl innover Erkleivveien. Han flyttet etter hvert til Heia, et lite småbruk nord for Vennesla bedehus. Her vokste Martin opp. Martin giftet seg i 1899 med Marie Klepp fra Iveland. Paret fikk 7 barn, hvorav 6 vokste opp. Det var Anna, Olaf, Hans, Einar. Thoralf og Ivar.

Martin var en stor idrettsmann på begynnelsen av 1900 tallet. Han drev både med langrenn og kombinert. I løpet av de første årene de bodde på gården, brøt han opp og dyrket ca. 40 mål. I dag har gården 60 mål dyrket mark. For denne innsatsen fikk han i 1934 Vest-Agder landbruksselskapets sølvmedalje og diplom for nydyrking. Honnemyr, Stadivold, Lilleægra. og Veråsmyra er navn på noen av jordene rundt gården

I 1934 overtok den yngste sønnen, Ivar som var født i 1913, gården. Vanlig gårdsdrift med kuer og hest var leveveien i mange år, i tillegg til gårdsaga som han flittig brukte. Lasta hentet han i egen skog. Ivar ble gift med Ruth fra Hommeren. De fikk 4 barn. I dag er det yngste sønn Trygve som har Rønninga. Kuene er borte, men skogen blir skjøttet godt.


Rønninga gård - foto Marit Wiik Rønning

Rønninga gård - foto Marit Wiik Rønning

Igletjønn

Rauballerkollen

På heia opp fra Granheim hadde guttene bygd en hoppbakke med det spesielle navnet Rauballerkolen. Ut fra navnet tyder det vel på at mange hopp endte på fua Denne hoppbakken ble stelt i stand for 60- 70 år siden. På 1950- tallet kunne det være opp til 30 gutter og menn i bakken. Underrennet var stupbratt. Dette var kanskje årsaken til mye knall og fall. Det fortelles at en av Vorelandsguttene fra Bjønndalen i Skjerkedalen brakk beinet i denne bakken. Hopplengdene kunne være ned mot 30 meter.



For øvrig er kilde: Roald Omdal