Ravnås - kulturminner og utsikt

Det er sannsynlig at det er fuglen ravn som har gitt navn til stedet. Flere kulturminner er funnet i området, blant annet en steinalderboplass under en blokkheller.

UTKIKKSPUNKT Ravnåstippen er et flott utkikkspunkt. På veien opp dit går vi forbi ei buhustuft. Det er kjent at det var flere buhus i utmarka som tilhører Ravnås. Tufta som ligger like ved veien opp mot Ravnåstippen er den som er best bevart. Oskar Ravnaas (f. 1889) fortalte at før veien kom fra Ravnås til Heisel (1923), rodde de opp elva fra Ravnås for å hente melka. Dette var barnas jobb. Melkespannene ble båret fra buhuset og firt ned til båten i en løpestreng fra området der husmannsplassen Kamperhaugen var.

ULVER OG GJETERE Som ung gutt var Ommund O. Ravnaas (f. 1841) gjeter i skogen. Han fortalte at han så ulv flere ganger i Ravnåsskauen. En gang i regnvær sto han i ly under en heller. Da sprang det tre ulver forbi. RAVNÅS ØYGARD På folkemunne sies både Ravnås øygard og Øygarden. Stein Tveite nevner i Vennesla. Gard, plass og ætt (1956) at den siste som bodde på Øygarden, var Torgjer Nilson. Han er nevnt der i 1666, da han leide ei kirkeku for tre år.

SKOMAKERTIPPEN Like nedenfor Ravnåstippen, finner vi Skomakertippen. Et vandresagn forteller at en skomaker som en gang hadde begått en forbrytelse skulle slippe straff dersom han kunne sitte på denne fjelltippen og sy et par sko. Da han var nesten ferdig med den siste skoen, mistet han sylen som falt ned på ei fjellhylle. Skomakeren bøyde seg fram for å ta den. Da mistet han fotfestet, falt ned i ura og slo seg i hjel. Siden fikk den spisse tippen over Ravnåsura navnet Skomakertippen.

Spelemannssteinen på 1970 tallet før Ravnåsveien ble utvidet. Foto: Solveig Andresen