Storemyr - tidligere ei verdifull slåtte

Høyløa ved Storemyr (på gnr/bnr 2/11) ble satt opp i 1932 av Arthur I. Andresen og Olav Skjervedal. Arthur hadde drevet med nybrott på Storemyr og dyrket opp ett mål. Da fikk de så mye høy at faren hans, Edvard ville sette opp løe. Tidligere hadde de satt høyet i stakk.

Arthur og Olav hogde ospetrær, telgjet dem til og satt opp pilarer. I løpet av seks dager var løa ferdig. Arthur fikk 4,50 kroner dagen for arbeidet, og Olav, som var fagmann, fikk 5,50 kroner. Til sammen måtte Edvard ut med 60 kroner i arbeidspenger.

Det stod også ei løe på eiendommen til gnr/bnr 2/19 (i utkanten av Storemyr, like ved der stien går opp til Meåsen). Siste gang Storemyr ble slått var i 1957. Et par år etterpå ble delen av Storemyr som tilhører gnr/bnr 2/11 grøfta og det ble plantet gran på myra. På begynnelsen av 2000-tallet ble granene hogd og i årene

2010 til 2012 ble myra dyrket opp. Under grøftingen ble det oppdaget en bearbeidet furustokk på 1,2 meters dyp. Daværende fylkeskonservator Frans-Arne H. Stylegar ordnet karbon14-datering av stokken. Dateringen viste med 95 % sannsynlighet at treet ble hugget en gang mellom år 140 til 390 e.Kr. (det vil si yngre romersk jernalder eller tidlig folkevandringstid).

Ifølge Stylegar viser huggemerkene at treet er felt med et smalegget redskap, trolig av bronse- eller jernaldertype. Målinger av huggemerkene viser at bredden på redskapet har vært ca. 5,2 cm. Ca. 1 meter av furustokken, med huggemerkene, er tatt vare på og oppbevares i skrivende stund hos Edgar Andresen på Kvarstein.

Slåtta ved Storemyr er blant annet nevnt i 1691 da Aamund Ulvson gav festebrev til Lars Aslakson på halve Kvarstein og slåtta Storemyr.

Kilde: Emilie Marie Andresen





Gå denne turen for å finne Storemyr: Natursti til Meåsen ved Kvarstein, Vennesla - UT.no

Ved Storemyr på Kvarsteinheia står fortsatt ei av de gamle løene som var så vanlig i skauen fram mot 1960-tallet. Den andre som er bevart i Kvarsteinskauen står på Kringlemyr. Det var vanlig at hver gård i bygda hadde et område i skauen med et større eller mindre oppdyrket område. Høyet ble oppbevart i løa og kjørt hjem på vinteren. Det ble også lagret tørket lauv i såkalte lauvløer. På det meste var det minst 25 løer på Kvarsteinheia. Ansvarlig for at løa på Storemyr ble bygd var Edvard Andresen. Den ble bygd av Arthur Andresen og Olav Skjervedal i 1932. De fikk kr. 60 for arbeidet.

Kringlemyrløa ble bygget like etter 2. verdenskrig av Martin Holtet og ”lille og store ” Gunvald Heisel. Under krigen ble det dyrket havre på myra. Det ble slått her til utpå 1990- tallet. I 2012 ble myra dyrket opp igjen av Ivar Bronebakk.




Storemyrstokken

Under grøfting av Storemyr i 2010 ble det gravd frem en stokk som var blitt felt med øks. Fylkeskonservator Frans-Arne Stylegar ordnet Karbon14- datering av stokken, og det viste seg at den var hugget i Romersk jernalder (år 0 til år 375). Øksetypen (en celt) som den er hugget med, er det funnet få av i Norge. Bredden på øksa har vært 5,2 cm. Niels Bonde fra Nationalmuseet i København som er ekspert på årringsdatering, var også og så på Storemyrstokken og han kunne slå fast at den har overlevd to skogbranner.




Stedsnavnet Storemyr

Stormyra er ifølge Statens kartverk det mest brukte stedsnavn i Norge. Når det gjelder Stormyra og alle variantene som finnes av navnet som Stormyr, Storemyr, Storemyre, Stormyri, ender vi opp med ikke mindre enn 4264 steder med et slik stedsnavn. Ifølge Kartverket kommer Haugen (1222 steder) og Åsen (1175) på andre- og tredjeplass blant de mest populære stedsnavnene. De andre mest populære stedsnavnene er: Storhaugen (1049), Langmyra (775), Moen (765), Holmen (676), Bakken (654), Neset ( 642), Klubben (615), Lia (631), Dalen (647), Storbekken (582), Sandvika(562), Myra (587).



Tjønna som forsvant på Storemyr

Hvis du ser godt etter på Storemyr, vil du oppdage at det er et område i myra som har en litt annerledes, lysere farge enn resten av myra. Det er fordi det tidligere var ei lita tjønn der. Gunhild Jensen (f. 1874) fortalte at hun godt kunne huske tjønna. Etter graving av den store grøfta i 1944, forsvant den.



Kilde: Emilie M. Andresen

Løa på Storemyr

Kringlemyrløa