Nasbø skiløype og historien bak
Historisk sett har ikke terrenget rundt Nasbøvarden vært brukt som skiløype i mer enn 70 år. I arkivet finner vi ikke noen langrenn som er arrangert på Nasbøheia før etter andre verdenskrig. Den 2. februar 1951 arrangerte Vindbjart et langrenn over 50 km i Vennesla og da passerte løperne Nasbøvarden etter halvgått løp. Start og innkomst på dette løpet var nok på idrettshuset på Moseidmoen. Vinner av denne femmila var Elias Omdal, med Gerhard Lundevold og Magne Strandberg på de neste plassene. Alle de tre løperne var fra Vindbjart. Elias brukte 3 timer,16 minutter og 12sekunder.
Normallt arrangerte Vennesla IL (nå Vindbjart) sine langrenn enten på Venneslaheia eller på Moseidheia. Dette hadde nok sammenheng med at Ungdomshuset som lå ved Vennesla skole ble brukt som start/målgang. Når skiløpene gikk på Moseidheia, brukte en idrettshuset på Moseidmoen som sto ferdig i 1932. I tillegg var det vanskeligere å komme seg opp til Kjåvann før Venneslabrua ble åpnet i 1960. Vi vete imidlertid at mange venndøler gikk over isen på elva når den hadde lagt seg, for å komme på ski på Moseidheia og også Nasbøheia.
Turløpet Røyknesløpet, som startet på Røyknes og gikk i mål på Idda i byen, brukte deler av Nasbøheia. Ved Bjønndalen like ved Løyningsvannet, gikk løperne opp på Nasbøheia og kom inn på dagens løype vest for Stemtjønn og fulgte løypa videre ut mot Kjåvann, før de fortsatte videre til Loland. Vardeløpet, et annet turløp på ski, startet på Skarpengland og gikk først en runde rundt Nasbøløypa, deretter rundt Moseidvarden og målgang på Skarpengland. Vardeløpet ble arrangert fra 1984 og benyttet de nye løypene på Drivenesheia. Ellers arrangerte bedriftsidrettskretsen et langrenn i Nasbølypa på 90-tallet.
På 50- og 60-tallet hendte det at det ble satt opp turbusser på søndager fra Vennesla og opp til Kjåvann, for de som ikke hadde bil og som ønsket seg en skitur. Dette var veldig populært på fine søndager, og folk fikk brukt det fine skiterrenget på Nasbøheia. Skoler og foreninger var også flinke til å arrangere skiturer på Nasbøheia.
Skituren opp til Nasbøvarden på denne tiden gikk fra Kjåvann, inn til nordøstsiden av Nasbøtjønna og så fulgte vi den gamle sommerløypa, som mange bruker den dag i dag sommerstid, opp til Nasbøvarden. Heimturen gikk ned til Vardemyr og ut til Kjåvann i samme trase som dagens løype.
Ut på 80-tallert ble det nedsatt en egen komite som skulle utarbeide og utvikle løypenettet på Drivenesheia, og det er denne komiteens gode arbeid vi i dag ser resultatene av. Knallfine skiløyper både for klassisk og fristil skigåing. Innkjøp av moderne løypemaskiner, organisering av dugnader og inngåelse av avtaler med grunneierne i området, alt dette ble gjort av løypekomiteen.
Kilde. Tor Strandberg
