Myra der ude - ved Moskedalen

Myra der ude ble dyrka fra omkring 1915. Da ble det gravd diker og sådd gras. Plog og horv vitner om at man gikk grundig til verks. Ei lita hytte av bindingsverk ble satt opp. Her var det plass til en stor vedovn og to senger med et bord imellom. Bordet kunne vippes opp når en skulle legge seg. Gården som myra tilhører ligger rett overfor kirka og ble i starten av 1900 tallet eid av Johanne og Tønnes Vennesland. På den tida var det ei heil lite reise ut her, enten  man gikk på beina eller fikk hesteskyss. Det var derfor greit med en plass hvor en kunne komme under tak, eventuelt overnatte. Grasset ble henta på vinteren med hest og slede. Hesten ble kalt Petrine. Høyet ble lagret i to høyløer på omkring 20 m2. Løene var lafta og hadde bølgeblikkstak. Den ene sto rett bak hytta, den andre på nordsida av myra. I tillegg var det et halvtak i nærheten av hytta, der kuene sto om natta. Om vinteren ble det lagret redskap her. Flere kalte myra for Myra med de fire løene.

Det var Ole Eliassen (1879 –1951) som satte i gang med dyrking av myra. Ofte hadde de med seg fire kyr, mest ungdyr. Kuene fikk ikke lov til å beite på det gode gresset på myra. Myra ble avstengt med to jerntråder. Rester etter gjerdet finnes fortsatt. Går du oppover bakken fra hytteruinene mot Svarttjønn finner du jerntråder i ei stor tørrgran på høyre hånd. Her ble dyrka mye gras. Barnebarnet til Ole, Jan Nilsen, kunne huske at her kunne være fem – seks hesjer. Jan var her mye sammen med bestefaren. Han huska at han gravde diker, mens bestefar satt og røykte pipe. Han måtte ut her for å få fred for kvinnfolkne heime på gården, sa han.

Øystein Eliassen, et annet barnebarn til Ole, husker han var med de to siste gangene graset ble slått her ute. Han var 16 år da det i 1951 ble slått med slåmaskin etter hesten. I 1952 ble det tatt i bruk moderne redskap, en tohjuls traktor. Traktoren eide Gudmund Neset (Gudmund i bua). Året etter var det nok gras å få tak i nede i bygda. En nabobonde sluttet med melkeproduksjon. Jordene rundt Kommeren, der videregående i dag ligger, kunne da benyttes til gras til kuene hos Eliassen.

Sønn til Ole, Erling (1905-1974), fortsatte å bruke området. Det ble henta ut tømmer som ble kjørt heim med hjelp av hesten Petrine om vinteren. Det er flere som husker Erling kom kjørende med en langslede med ved. Mange var med da det på sekstitallet ble hugget tømmer til Vennesla bedehus i område her. Tomta til Vennesla bedehus var en gave fra Erling Eliassen.

Erling Elisassen f. 1905 arvet gården fordi hans far Ole Eliassen giftet seg med Johanne Vennesland (1872-1967) etter å ha vært gårdsarbeider en stund. Johanne eide gården etter at mannen hennes Tønnes Gunvaldsen  Vennesland (1874-1910) døde ganske ung. Johanne og Tønnes hadde en sønn som døde svært ung. Det fortelles at Anne Moseid Vennesland og Johanne sammen melket kyrene som beitet på Venneslaheia. Melka ble levert i ei egen melkebu plassert i Ludeflaten. Deretter ble melka fraktet til meieriet i Vennesla eller solgte direkte fra gården.

 I dag er det oldebarnet til Ole, Erling Eliassen, som eier dette område. Han er en av flere grunneiere i traktene her som med stor velvilje sier ja til rydding og skilting av nye og gamle stier.

Kilder: Øystein Eliassen, Jan Nilsen og Astrid Hodnemyr f. Eliassen

Koordinert av Øyvind Johnsen og Helga Hodnemyr