Mila tur- og skiløype
Allerede i 1897 ble det første langrennet arrangert på Venneslaheia. Den gang startet løperne i den gamle prestegården, gikk over Venneslaheia til Eikeland og ned til Storevold. Målgang var ved prestegården. Antagelig fulgte løperne mye av den samme traseen som senere ble en del av Mila.
Vennesla Idrettslag, nå IL Vindbjart, ble stiftet som Vennesla Skiklubb i 1896. Mange av de som stod bak stiftelsen av idrettslaget var de samme personene som stiftet Vennesla Frilynde Ungdomslag i 1892. Ungdomslaget bygde sitt første ungdomshus ved gamle Vennesla Landhandel, som i dag er i starten av Skoleveien. Dette ungdomshuset ble brukt av idrettslaget til arrangementer, møter og fester. Tidlig i forrige århundre ble flere av idrettslagets langrenn arrangert med start og innkomst ved ungdomshuset. Da ble det behov for en løypetrase på Venneslaheia som en kunne bruke ved disse langrennene. Idrettslaget fikk ryddet en løype som var på 17 km, den gikk over heia til Eikeland, deretter krysset den over Venneslaheia til Ravnevand og videre ut til ungdomslokalet. Nøyaktig hvor denne løypa gikk er jeg litt usikker på.
Vennesla IL arrangerte den første skistafett i Vest-Agder skikrets i 1935 på Moseidheia. Året etter ble denne Venneslastafetten, som den ble kalt, arrangert fra ungdomshuset med fire etapper på 10 km hver. Da ble Mila første gang brukt slik vi kjenner den. Flere ganger senere ble Venneslastafetten arrangert i Mila.
Løperne startet ved ungdomslokalet, fulgte Skoleveien inn over jernbanen og østsiden av jernbanen opp til Måneglytt. Derfra tok løperne fatt på den kraftige stigningen opp drifteveien i Granlibakken til Hellersmyra, Kartemyr, opp Ospedalen, ned til Rundåstjønnene og over til Øygardstjønn. Fra Øygardstjønn fulgte de veien ned til sørvest for Stemtjønn hvor de tok ut mot Storemyr, forbi Knappelåsen og ned Lyngkleivdalen til Måneglytt. Siste delen av løypa gikk over jernbanen ved Måneglytt og til ungdomslokalet på vestsiden av jernbanen og ut Skoleveien. Etappetidene ved Venneslastafetten i 1946 var pluss/minus 40 minutter på de beste løperne.
I 1946 bygde idrettslaget Granlibakken og underrennet i denne bakken lå i traseen til Mila. Da ble det bygget et overbygg av trematerialer som skiløperne kunne gå i. Dette overbygget ble senere revet og erstattet med et overbygg i betong, for hopperne mente at overbygget i tre ga etter dersom hopperne landet der. Overbygget ble også bygget for at skogeierne kunne få ut tømmer fra skogen. Siste arrangementet som jeg husker fra Mila er et bedriftslangrenn som Hunsfos BIL arrangerte med start og mål ved Vennesla Skole våren 1970.
Jeg har gått i Mila siden starten på 1960-tallet og da vi startet å gå i Mila startet vi heime i gården i sentrum og fulgte den traseen som jeg har beskrevet. Dersom vi ville opp på Jerusalem måtte vi ta av løypa ved Rundåstjønna og gå de få metrene opp til Jerusalem. Senere ble Mila lagt fra Kartemyr, opp Stølåsen og så fulgte løypa de små myrpartiene inn til Jerusalem, hvor løypen svingte ned til Rundåstjønna og fulgte den gamle traseen resten av Mila. Diverse utbygginger i Skoleveien, Granliveien, Granlibakken og ikke minst Heptekjerr førte til at deler av den opprinnelige Mila forsvant. På slutten av 1970-tallet ble det satt i gang et stort dugnadsarbeid i Mila grunnet utbyggingene og ikke minst grunnet nye løypemaskiner som krevde bredere traseer. Allerede i 1977-78 begynte Hjelpekorpset å kjøre opp Mila med snøscooter med en sporslede som var produsert på Hunsfos Fabrikker. Nye traseer ble anlagt og utvidet, myrer ble grøftet, fjell ble sprengt bort, dette i samarbeid med velvillige grunneiere. Mila fikk en ny trase fra Hellersmyra og rundt Antonsmyr og Støletjønn opp til Jerusalem. Nå gikk traseen over hele Jerusalemsmyra og ut på skogsbilveien ved Øygardstjønn. Ny trase ble også anlagt forbi Stemtjønn, ned gamle Eikelandsvei og over til Heptekjerr. Traseen fra Stemtjønn og ut til Heptekjerr ble som den alltid hadde vært. Mila startet og sluttet nå i Heptekjerr. Etter hvert kom løypemaskinene og Mila var lenge hovedskiløypa i bygda, helt til vi fikk de snøfattige vintrene på slutten 1980-tallet og starten på1990-tallet. Da overtok skiløypene på Drivenesheia som hovedskiløype og Mila ble nedprioritert etter hvert. Etter at Mila hadde ligget brakk i noen år ble det satt i gang et omfattende dugnadsarbeid for noen år tilbake, med mål om å få ryddet en løypetrase som kunne kjøres opp med de nye løypemaskinene. Dette arbeidet resulterte i den traseen på ca 6 km som vi kjenner til i dag. Nå er det sjeldent at Mila blir kjørt opp med løypemaskin, men det hender og da er det mye folk som bruker løypa.
Heldigvis har vi alltid hatt et greit og positivt samarbeid med grunneierne på Venneslaheia.
Tekst: Tor Strandberg
Kart: Halvor
Ide og foto: Helga