Laksefisket som matauk og som rekreasjon

Laksefisket var en viktig del av naturalhusholdet i eldre tid for de som hadde fiskerett, og det gjaldt å bruke redskaper som var så effektive som mulig. Derfor foregikk mye av laksefisket med not og garn, laksegårder, hekker ved Vigelandsfossen samt ved lystring i elva og på bekkene.

På 1800-tallet begynte engelskmenn å besøke norske lakseelver. For dem var fisket først og fremst en fritidsaktivitet og rekreasjon. Dette har nok fortonet seg som fremmedartet og kuriøst for de innfødte. I 1824 besøkte den engelske oppfinneren og kjemikeren Sir Humphry Davy (1778-1829) Vigeland for å prøve fiskelykken. Han har gjengitt en skildring av besøket i boka Memoirs of the life of Sir Humphry Davy. På Vigeland ble Davy lovet av «Mr. Mark» at han var garantert å få laks i elva. «Mr. Mark» (1773-1847) var engelsk visekonsul i Kristiansand, hans fulle navn var Peder Mørch jr.. Han var fetter til Eidsvollsmann Ole Clausen Mørch som eide Vigelandgården på den tida.

Davy skrev at Vigelandsfossen gjorde et storslagent inntrykk. Han var også svært fornøyd med maten som ble servert, deriblant røkt og kokt laks, samt tranebærgelé til dessert.

Selvfisket laks fikk han derimot ikke, bare to ørreter og en sjøørret på størrelse med ei stor sild. Davy mente at sagsponen fra sagbruksdriften i elva nok virket negativt inn på fisket.

På bildet ses en kopi i tre av en laks av den gamle Otrastammen fisket av Peder Mørch (1851-1904) den 27. juli 1899 ved Vigeland. Mørch var da bestyrer på Vigelandgården for eieren John Clarke Hawkshaw. Under kopien står det at vekta var 26 ½ kilo. Avisene, og Mørch selv, skrev imidlertid at vekta var 22 ½ kilo. Lengden var 1,34 m.

(Kilde og foto: Emilie Marie Andresen: Vigelands Brug 1620-2020, bind 2)