Lunneslåttene

Lunneslåtta

Heieslåttene var av avgjørende betydning for landbruket i tidligere tider. Dyrket mark var stort sett forbeholdt dyrking av korn og andre livsviktige avlinger.

Noe kulturbeite var i bruk, men hoveddelen av beite var skogsbeite.

Det samme var tilfelle med forsanking. Noe dyrka mark ble brukt til høy, men for mange gårder var heieslåtten den viktigste, eller i hvert fall avgjørende.

Høyet ble slått og satt opp i stakk, eller lagt i høyløer, uteløer, og fraktet heim på vinteren med hest og slede. Ved mindre sleder ble høyet fraktet med håndmakt.

På Lunneslåtta hadde gårdene i Kiledalen sine store slåtteteiger. På myra vi nå står hadde gården «Der Heime» sin slåtteteig. Noen hundre meter lenger øst hadde gården Lia sin slåtteteig. De hadde hver sin slåttebu der de kunne bo under slåtten. Det ble gjort et forsøk med å kultivere noe av myra. Plogen som står her er som et minne.

Veien over Lunneslåtta var hellelagt. På veien mellom Lunneslåtta og Kiledalen står ennå ei av de gamle uteløene. Den heter Strandbergløa.

Eldhusene på heiene

Enkelte gårder i på vestsida av Venn­eslafjorden hadde såkalte "eldhus" på heia. Eldhusene er plasser i områder der det var gode heieslåtter og der folk overnattet i de ukene heieslåtten varte.