Korsbautasteinen ved Øvrebø kirke

Det var rent tilfeldig at fylkesarkeolog Frans Arne Stylegar ble oppmerksom på en stor stein som var satt opp som gravminne over en prest i Øvrebø. Det var når arkeologen fikk se baksiden av steinen at han skjønte at han hadde funnet noe veldig sjeldent: en korsbautastein med et kors med en karakteristisk «tapp» som er hugget inn i steinen.  Slike kors var det alminnelig å sette opp i jernalder, folkevandringstid og helt fram til vikingtid. Det som ble laget av tre har selvfølgelig råtnet opp for lenge siden, mens de av stein er blitt stående. Her i Norge kjenner en slike steiner og kors bare fra Rogaland og litt oppover langs kysten. De er typiske funn i England, og i Danmark har en også funnet de., men at en skulle finne noe slikt i Øvrebø er helt utrolig og spennende. En kan tenke seg at høvdingen på Sangesland, som har vært en storgård, har reist steinen på haugen hvor kirken står nå, og det er rimelig å tenke seg at stedet hvor kirka er plassert har vært kirkested 500 – 600 – 700 år eller mer tilbake i tid.

Mer informasjon her.

Øvrebø kirke er en korskirke fra 1800 på Øvrebø i Vennesla kommune, Agder fylke. Den brukes av Øvrebø menighet som er en del av Vennesla kirkelige fellesråd, Otredal prosti i Agder og Telemark bispedømme. Byggverket er i tre og har 315 plasser. Adkomst til stedet er via Fv54 og Fv454. Kilde Wikipedia. Øvrebø kirke ligger i Øvrebø sokn i Vennesla kommune. Den er bygget i tre og ble oppført i 1800. Kirken har korsplan og 300 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk listeført (1650-1850). Arkitekt: ukjent

SANGESLAND (ØVREBØ), gnr. 28 (=49) Sangesland (Øvrebø sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 49) Sangesland er rundt 1620 (Sangisland kiercke, St.S. 218). Sangesland har likevel vært kirkested siden middelalderen. Kirken hadde rundt 1620 en rekke gamle inventarstykker, bl.a. en klokke som var «brukelig» samt en gammel trekiste for oppbevaring av prestens messeklær men som manglet lås (St.S. 218). I 1798 ble en eldre trekirke revet og ny kirke, en tømmerbygning med korsformet grunnplan – den nåværende, sto brukbart ferdig året etter (Åsen 1967:25ff). Trolig ble den reist på samme sted som den eldre kirken. Kirken står helt på grensa til (26=48) Prestegarden, hvis opprinnelige navn er Øvrebø og som er skilt ut fra Sangesland (NG 36). Prestegården Øvrebø ble trolig etablert som slik i forbindelse med at Øvrebø med Hægeland, Vennesla og Oddernes ble eget prestegjeld i 1704, skilt ut fra Vår Frelsers kirke i Kristiansand (NG 33). Rundt 1620 var Oddernes hovedkirke med annekser på Vennesla, Sangesland/Øvrebø og Hægeland (St.S. 217f). Rett opp/nord for kirke og prestegård ligger Prestfjellet, og i sør ved enden av Sangeslandsvannet heter det Prestodden. De største gravhaugene i sognet skal ligge på Sangesland: «Presten Hans Engelhart skriv i ’En Beskrivelse over Oddernes Præstegjælds Præster og Antiquiteter’: ’Den høi hvorpå Øvrebø kirke står, ansees for at ha været en av de store gravhøie, og i Fayes tid [1760] fandtes endnu en rad av mindre høie, der gikk lige fra hin til forbi præsteboligen’» (Åsen 1967:9f). I dag oppfattes ikke denne storhaugen å være en gravhaug, men en naturdannelse. Rundt 1620 ble tienden fra Sangesland og Hægeland sogn til hovedpresten på Oddernes betalt i form av en fast avgift kalt reide: «J disze tuennde Sangislandt och Hægelands sogner giffuis Kongens aarlige rettigheed i schind 3 engelscher eller kalschindt aff huer hudschylldt och det kaldis Kongens leding; Kierckens reenntte giffuis i kornn 2 nottinger aff huer hudschylldt och dett kaldis kierckethiennde; Menn prestens aarlige renntte giffuis i smør, 9 mk. smør aff huer hudschylld och det kaldis redegierdt» (St.S. 219). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014). Kilde: Kulturminnesøk

ÅRSSKRIFT 2003 – FRANS ARNE STYLEGAR

Fylkesarkeolog Frans Arne Stylegar har hjulpet oss i historielaget med mye interessant stoff, men noe av det mest spennende kan du lese her.

Fylkesarkeolog Frans Arne Stylegar i Vest-Agder fylke har ved flere anledninger hjulpet til med historisk arbeide i Øvrebø.  I 2003 orienterte han om korsbautasteinen, kirkeplassen og området rundt og bygdeborgen på kjentmannsturen. Opptaket av hans orientering er dessverre gått tapt, men vi vil forsøke å gjenta litt av det han fortalte om dette området:

Korsbautasteinen: 

Det var rent tilfeldig, og uten at han kunne forklare hvorfor, at han i en lunsjpause under en arkeologisk utgravning rett utenfor kirkegården sto og så opp mot kirkebakken. Der kunne det ha vært naturlig å sette opp en bautastein tenkte han. Slike kors var det alminnelig å sette opp i jernalder, folkevandringstid og helt fram til vikingtid for å markere at en hadde tatt mot den kristne troen. Korsene kunne ha forskjellig utforming og var , i alle fall de vi kjenner nå, hogd ut i stein. De som eventuelt var laget i tre er selvfølgelig forsvunnet for lenge siden. De kunne ha form som et kors, eller det kunne være hogd et kors inn i en stor, flat stein og en fikk det en kaller en bautastein. Korsene hadde nesten alltid en særegen form, og vi kjenner dem her i Norge fra Rogaland og litt nordover langs kysten. Dessuten er de typiske for korsform i England, og en har også funnet eksemplarer i Danmark. Korsene kunne plasseres på forskjellig vis, enten som et gravminne i en kristen gravplass, eller til og med på en hedensk gravplass, men der for å fremheve at den som var gravlagt hadde tatt mot den kristne troen. De kunne også være plassert på en godt synlig plass uten at det var noen grav der, men da for å markere at høvdingen på denne plassen hadde tatt i mot hvite Krist.

På denne bakgrunn kunne det være naturlig å tenke at høvdingen på Sangesland hadde plassert en korsbautastein på morenegrushaugen der kirken står nå. For det er naturlig å tenke seg at Sangesland har vært en høvdinggård, og det er en rimelig tanke at stedet hvor kirken er plassert tidlig har vært et kirkested 500, 600, 700 år eller mer til bake i tid.

Oppe ved kirken haren i forbindelse med kirkejubileet i år 2000 samlet mange gamle gravminner på en fin måte. Det var imidlertid et av gravminnene som i sin form ikke helt passet for det formålet den hadde fått en gang på 1700-talle: gravstein for en som hadde vært prest i Øvrebø. Og det er her den arkeologiske teften kommer fram, for når han ser på baksiden av steinen kan han nesten ikke tro sine egne øyne: et kors med en karakteristisk ”tapp” er hugget inn på baksiden av steinen.

Etter det som er fortalt ble steinen funnet under korgolvet i kirken som et gravminne over den tidligere presten. Det ble flyttet ut på kirkegården ved en senere anledning, men ble da plassert med korset, som var det egentlige hovedmotivet, mot kirkeveggen. De som flyttet steinen trodde, naturlig nok at inskripsjonen over presten var det som var hovedmotivet. Antakelig har de nok sett korset, men ikke knyttet det til et minne langt tilbake i tid, kanskje mer enn 1000 år da kristendommen var helt ung her i Norge! Den er for eksempel trolig eldre enn runesteinen ved Oddernes kirke som er viden kjent.

Slik ble altså denne svært sjeldne korsbautasteinen funnet. Den er det suverent eldste minne om kristendommen i vide kretser!!! Den ble funnet her, og her bør den bli værende. Den bør i hvertfall ikke flyttes langt. Og det var på høy tid at den ble tatt vare på. For i fremtiden bør den oppbevares innendørs. Den lange tiden ute i alle slags vær har tæret på steinen, men korset er fortsatt helt tydelig og minner om at i vår bygd ble kristendommen innført som et av de tidligste stedene i hele landet.