Gården Godheia
Garden blei rydda på slutten av 1600-tallet og har fått et rosende navn. Det første setehuset bestod av et eldhus (som hadde are og ljore og var brukt som kjøkken) og ei stue (som hadde kakkelovn). Stua hadde loft over. Og så stod det et vedskjul i enden. Men setehuset brant ned i 1728, og så blei det bygd et nytt setehus. Det nye setehuset bestod av éi stue på hver side av en midtgang.
Familien som budde her på 1700-tallet, hadde stor buskap: 6 kyr, 2 kviger, 1 stut, 8 sauer, 6 lam, 4 geiter, 1 bukk og 2 høner. I 1808 blei den 22 år gamle sønnen på garden nødt til å gifte seg med ei jente som bare var 15 år gammel. Etter som de begynte så tidlig, fikk de tolv barn, men ikke alle levde opp. Den sønnen som overtok, fikk elleve barn her.
På andre halvpart av 1800-tallet hadde de 1 hest, 3-4 kyr, 6-8 sauer og 2 geiter. Godheia sokner til Greipstad, posten kom fra den kanten, og barna gikk på skole på Eidså i Greipstad.
Gunvald Godheia overtok i 1901, bygde kjerreveg inn fra Bue i Øvrebø, dyrka opp mer og bygde nytt uthus i 1933, og det står ennå. Men i 1951 døde kona hans, og han flytta ifra.
Sønnen hans kom tilbake her på sine gamle dager og budde her aleine uten elektrisk strøm, men flytta ifra i 1993. Vinteren 1994 kom det noen barn på ski. De frøs, så de gikk inn under et utbygg ved kjellermuren og gjorde opp eld, og så reiste de ifra glørne. Dermed brant det over 260 år gamle setehuset ned. Mye av den dyrka marka har grodd igjen. Men ennå hører eiendommen til den samme slekta som har eid her siden garden blei rydda.
Kilde: Torfinn N. Hageland
Godheia slik der så ut midt i 1950-åra. Foto fra «Norges Bebyggelse».
Setehuset. I grunnmuren til venstre for trappa ser en holet der de trilla potetene inn i kjelleren. Foto: Arvid Bjorvand, 1983.
Uthuset fra 1933 står ennå. Det har to låvebruer, éi i hver høgde. Foto: Torfinn Normann Hageland, 2025.