Gåseflådammen

 For å kunne tilfredsstille det stadig økende behovet for elektrisk kraft, satte Kristiansand Elektrisitetsverk (KEV) før krigen i gang arbeidet med å planlegge utnyttelse av fallene i Otra mellom Kilefjorden og Nomelandsdammen.

Selv om tidspunktet var ugunstig på grunn av krigen, ble utbyggingen av Iveland kraftanlegg satt i gang i 1942. Det var mangel både på faglært arbeidskraft og materialer. Arbeidet startet litt i det stille. Først etter frigjøringen ble det mer fart i arbeidet.

En viktig del av dette anlegget var oppdemming av Gåseflåfjorden. Oppdemmingen her skjedde i to omganger. Det ble først bygd en lav overfallsdam i februar-mars 1949. Gåseflåfjorden ble da demmet opp til kote 156, en ganske liten heving av vannstanden som fikk liten eller ingen betydning for vassdraget for øvrig og for jernbanelinjen langs elva.

I byggetrinn 2 ble en ny dam bygd ca. 70 m nedenfor den første dammen, som da ble brukt som fangdam under arbeidet med den nye. Dette arbeidet startet opp i januar 1950, og høsten 1952 sto den nåværende dammen ferdig. I denne betongdammen er det montert to store segmentluker av stål. Lukene var på byggetidspunktet blant Europas største. Hver luke er 6X24 meter og veier ferdig montert ca. 72 tonn.  Nær vestre damfeste ble det montert ei mindre luke for fløting av tømmer.

Da den nye dammen sto ferdig, ble Gåseflåfjorden demmet opp til kote 167, det vil si 11 meter høyere enn forrige oppdemming. Denne oppdemmingen førte til at Kilefjordens normale vintervannstand ville øke med 87 cm. Dessuten måtte 5,5 km av Setesdalsbanen bygges om. 

Like øst for dammen er vanninntaket til kraftstasjonen Iveland I. Fra vanninntaket og ned til kraftstasjonen ved Skaiåevja ble det sprengt en 2.760 meter tunell med et tverrsnitt på 50 m2.