Fjellmannshola eller Gillarhola

Denne helleren har nok vært brukt av folk på jakt i eldgamle tider. Å gildre betyr å sette opp ei felle eller ei snare for dyr. Derfor kaller noen denne helleren for Gillarhola (uttalt med j).

Men helleren har også vært brukt under samferdsel om vinteren. Når det lå snø og is om vinteren, gikk ikke folk langs noen av Fjellmannsvegene. Da kjørte de med hest og slede i det samme området som Setesdalsvegen seinere blei bygd, men mest mulig over myrer og vann, heilt til de kom sørover til Bue.

Når de var kommet sørover til Bue, kjørte de videre med hest og slede over Hemmingsvannet og Timrevannet og slik som Hovedturløypa går nå, forbi denne helleren. Her rasta fjellmennene (folk fra Setesdal og andre fjellbygder). Derfor blei helleren også kalt Fjellmannshola.

De kjørte videre med hest og slede over Homevannet, ned til Aurebekk, over Aurebekkvannet og over Fiskevannet til Ytre Strai. Dermed unngikk de å komme ned på barmark i Moldkleiv ned mot Mosby, og dermed unngikk de også den berykta kleiva mellom Mosby og Augland.

De brukte denne vintervegen om Fjellmannshola fram til 1867. Da var Setesdalsvegen blitt omlagt til en bedre kjøreveg både ovenfor og utenfor Mosby, så da gikk de over til å kjøre om Mosby, også om vinteren.

Kilde: : Torfinn N. Hageland

En heller er en fjell- eller steinformasjon som danner et tørt område, der det er mulig å hvile, overnatte eller oppbevare ting, beskyttet for vær og vind. En heller kan være et overhengende berg eller være dannet av steinblokker som lager et tak eller halvtak. En «blokkheller» er en heller dannet av steinblokker. Sannsynligvis har hellere vært benyttet som overnattingssteder overalt i verden, så lenge det har vært mennesker. I Norge har hellere vært brukt som boplasser, til støling, til overnatting for gjetere og ferdafolk og til oppbevaring. Flere hellere er undersøkt arkeologisk. Sau og geiter søker gjerne inn under en heller i dårlig vær.