Drapet på en finne ga navnet Finnemyr
Der Fjellmannsvegen forlater skiløypa vest for Lauvås, kan en fortsette skiløypa. Etter ca. 400 m i retning Høversland kommer vi til Finnemyrane og Finnemyrløa. Tradisjonen sier at en fremmedkar, en finne, hadde vært inne og stjålet noe på Lauvås. Karene på garden satte etter han og drepte han. Stedet der dette hendte, ble seinere hetende Finnemyrane.
Gamle segner har som regel ei rot i virkeligheta. I de gamle lensregnskapene får vi vite at:
Den 10. april 1632 var Ånon Eikeland, Knut og Jørgen Gunstveit sammen med lensmannen Ånon Finsland på Lauvåsheia for at forfare og bese en gammel mann ved navn Mathias Finne som «løverdagen tilforn på samme hede havde seg selv med kniff drebt og taget av dage.»
De fant 10 1/2 riksdaler innsydd i klærne. Han hadde også noe spekekjøtt med seg. Det står ikke noe om at det var stjålet, så dette ble gitt til de fattige.
Men etter 3 - 400 år på folkemunne kan vel fortellinga endre seg noe.
Setesdalsvegen
Vi snakker ofte om Dalemannsvegen (eller Fjellmannsvegen) som en rideveg. Og ingen tvil om at den ble brukt til riding, både av lokalbefolkninga og av ferdafolk ellers, bortsett fra der det var for bratt. På noen strekninger kaltes vegen også for Kjørkevegen, vegen de gikk til kirke. Men vegen var nok viktigere for å frakte varer med hest og kløv. Og mest viktig som gangveg. Dette var ei tid da folk gikk til fots, enten de skulle langt eller kort. Når en så regner med at vegen er godt over 1000 år gammel, og det aldri kom kjøreveg opp til Kile før enn utpå 1800-tallet, så skjønner en hvor viktig den gamle ridevegen var. I hvert fall fra de nedre deler av Setesdal ble varer fraktet til kysten for salg, og viktige varer ble fraktet tilbake, slik som salt, sukker, kaffe og andre ting.
Kilde: Knut Løvdal, Hægeland sogelag
