Om søsknene Emma og John Einstabland

Det er Anne Mari Pedersen f. 1956 som eier Einstabland gård når dette skrives i 2026. Vi kaller derfor de to gapahukene opp etter to mennesker som har bodd fast på gården Einstabland. Emma og John Einstabland var søsken, tante og onkel til Anne Maris far, Odd Einar. Anne Maris farmor Anna Einstabland (g. Pedersen) var den nest yngste av de 9 søsken. Odd Einar var for øvrig skogmester i Vennesla og Åseral kommuner, han ble pensjonist etter 40 års arbeid i skogen.

Emma Einstabland (døpt Ingeborg) var det nest eldste av 9 barn på Einstabland. Hun var født 1881. Siden Emma var den eldste av de tre søstrene, var det derfor hennes plikt å være med i det viktigste arbeidet i hus og matstell på gården, ta ansvar for mat og klær. For seinere å skulle stelle for de gamle og de som ble syke på gården.

Det fortelles at søstera Helga ønsket å bli lærer og foreldrene som måtte finansiere barnas utdannelse på den tida stilte seg positive til det. Men da Emma fikk høre det, ble hun så sjalu og sa at det var urettferdig at hun måtte jobbe og slite på gården og at Helga fikk en betalt utdannelse og utsikter til et bedre liv enn henne. Da ble planene lagt på hylla og Helga forble uten utdannelse.

Broren John Einstabland (f. 1887) hadde klompfot og var også født med en misdannelse i den ene hånda. Det var derfor bestemt at han måtte få skolegang utover det minimale, han kunne ikke bidra i gårdsdrift som de andre. Han ble herredskasserer i gamle Hægeland kommune. Det var John som var den siste fastboende bonden og han leide da inn folk til å drive den.

Anne Maris oldefar, Ole Tjomsås Einstabland (f. 1848 - d.1927)   ble gift med gårdsjenta Aase (f. 1855 - d. 1919) på Einstabland (* se barna de fikk under). Ole var en bereist ung mann siden han hadde vært helt til Grimstad. Grunnen var at han hadde vært kjørekar for presten i Øvrebø, og ble med han videre" helt til Grimstad!" Der fikk han se at man kjørte høyvogna inn i ene enden av låven og ut i andre enden. Som ung bonde bygde han derfor låven på Einstabland på samme måten. Det var noe nytt og ukjent, så det gikk "gjetord " i bygdene om dette og flere kom for å se.  Ole holdt “avisen”, den kom visst med toget til Kile og det var til hans store fornøyelse å se at den var bladd i flere ganger før den nådde fram til abonnenten!

Anne Maris farmor Anna fikk jobb på EG asyl i Kristiansand som ung jente. Da det kom spørsmål etter flere pleiere til Blakstad sykehus i Asker, reiste farmor og et par venninner med båt langs kysten til Asker. Der møtte hun min farfar som også jobbet der. De bosatte seg først i Skjeberg (Østfold) og deretter i Oslo.

Det var en husmannsplass Einstablandkarten inne ved Krokvann som lå under Einstabland. Den ble skilt ut fra gården i 1845. Nye folk kom i 1886 med skjøte fra 1888. Det var oldefar til Anne Mari som hadde fått forespørsel fra en kar om han kunne bli husmann der og de ble enige om jordstykke han skulle få dyrket og hvor mye pliktarbeid han skulle gjøre på gården Einstabland. De siste som bodde der flyttet til Kristiansand i 1916.

Barna på husmannsplassen og barna på gården likte å gå til skolen sammen. De var nok redde der de gikk gjennom skogen på stien i mørket og i all slags vær, å være flere ga trygghet. Men det var unaturlig å gå samme vei i starten. De av barna som kom først la en stein (merkesteinen) oppå ei hylle for å fortelle at de andre hadde passert punktet. Da visste de andre barna at de måtte skynde seg for å ta igjen de andre. Merkekleiva der Merkesteinen var er nå skjermet med autovern og merkehylla med stein er borte for lengst.

Einstabland var g.nr.46 med br.nr. 1 og er nevnt allerede i 1602 i skattemantal. Det betyr at den er over 425 år gammel. Navnet kommer av einstape. Einstape er et eldre norsk ord for planten bregne.

(*) Aase Einstabland (d. 1919) og Ole Tjomsås (f. 1848-d.1927). De ble gift i 1878 og fikk 9 barn:

• Olav f. 1879. Bosatt på Strai og jobbet i Kristiansand fengsel. Han fikk en sønn.

• Emma (Ingeborg) f. 1881. Steller hus og tar seg etterhvert av de gamle på gården.

• Torjus f. 1882 skulle ha overtatt gården. Men han vender hjem fra jordbruksskole med tuberkolose og dør.

• Helga f. 1885 planen er å bli lærer, men ender opp med en huspost i Kristiansand. Helga kunne mange rim og regler som hun fortalte til oss barna. Hun kunne også Ibsens dikt “Terje Vigen” utenat.

• John f. 1887 overtar gården og blir herredskasserer i Hægeland i en mannsalder.

• Jørgen f. 1890 ble bosatt i Bergen og jobbet i politiet der.

• Jens f. 1893 drev Grovane sagbruk i Vennesla og ble da kalt for “Stubben”. Han fikk en datter og tre sønner.

• Anna f. 1895 bosatt i Skjeberg ved Oslo. Fikk to døtre og to sønner. Det er Annas sønn Odd som overtar gården.

• Nils f. 1898. Ble bosatt i Kristiansand og fikk en datter og to sønner.