Bygdelivet på Kringsjå

Bygdelivet gjennom 60 år på Kringsjå – fram til 1957

De fleste arbeiderne på Kringsjå bodde i verkets egne boliger.  Opprinnelig var det bare to hus for de fastboende og i tillegg en brakke for montører og anleggsarbeidere.  I hus nr 1 bodde maskinmesteren. Her hadde han også kontor. I tillegg var det en leilighet og rom for montører i 2.etasje.

Det var også en stall til Kringsjå-hesten som lå ved hus nr 2 og hønsehus, fjøs og boder. Det var for det meste Olaf og Malli Røinås som hadde dyr i fjøset. Der var alltid et par kyr, kanskje et par kalver, noen sauer og enkelte år en gris i tillegg. Kringsjåhesten endte sine dager under krigen og kjøttet ble delt ut til de som bodde der. Etter det ble hesten til Røinås familien brukt og mot slutten fikk de også bil på Kringsjå.

Det var farlig å arbeide på Kringsjå. . Den aller første maskinmesteren het Emil Jensen og kom fra Stokke i Vestfold. Emil druknet på Kringsjå  i mai 1901. Da var han 31 år gammel. Ole Henriksen,  den første damvokteren, bodde på Nordli ved Kuastøl. Huset her brant ned og de flyttet til en brakke på Kringsjå.  I 1907 var neste tragiske hendelse på kraftverket der damvokter Ole Henriksen falt i fossen og druknet.

Den siste som ble ansatt før nedleggelsen i 1957, var Oddvar Røinås, sønn til Olaf, - og dermed ble han 3. generasjon Røinås på kraftverket.

De fikk tidlig innlagt vann i husene. Det var nok et pumpesystem fra elva for drikkevannet pleide de å hente i brønnen under fjellet nede mot skolebygget, det er her kjørevegen går opp til Kringsjå i dag. Men varmtvannet måtte varmes i kjele med vedfyring. Ved skolestua var det uthus og utedo. Ellers hadde de fri strøm til lys.

Det aller første barnet som kom til verden på Kringsjå var Erling Henry. Han ble født i 1902, og da han var til dåpen i Vennesla kirke, så var to av maskinistene blant fadderne, -nemlig brødrene Tellef og Ole Dalholt.

Det var tette bånd mellom beboerne. De fleste deltok i en «melkeordning». Hver uke ble det hentet et stort melkespann på et par av gårdene i Vennesla. Melka ble delt ut til de som deltok i ordningen. Ansvaret gikk på omgang, slik at også den skvetten som ble til overs ble rettferdig fordelt. En stor felles postkasse var sentralt plassert . Der kunne man treffes til en hyggelig passiar. Dessuten var det sammenkomster på skolen og på «Torvet», der brødbilen og fiskebilen etterhvert dukket opp ukentlig. Under krigen hentet Ingvar Aune kasser med fersk fisk som han solgte til de som ønsket. På skolen var det nulltoleranse for mobbing.

Kringsjås venner har denne fine nettsiden

Fra lønnsforhandlingene i 1928 er det protokollført følgende årslønner:

Lønn for Thomas Røinaas  kr. 3.050,-

Lønn for Conrad Røinaas  kr. 2.665,-