Bygdeborg på Prestefjellet ved Øvrebø kirke

Øvrebø historielag skriver (direkte gjengitt)

“Det er ei mengd gravhauger kringom i bygda. Mest kjend er vel alle haugene på Stallemo-sletta, men også på Hægeland, Loland, Reiersdal, Greibesland og på Sangesland er slike hauger kjend. I 1922 var konservator dr. Helge Gjessing her og leidde arbeide med utgraving av 16 graver. Dei fann fleire ting som: leirkrukker, bronsespenner, sylvhekter, toleknivar, spinnehjul o.a. Dr. Gjessing tidfeste haugane til folkevandringstida, 400 e.Kr. På Steinvollen, aust frå Øvrebø kyrkje, var 2 – 3 serleg store og pene gravhauger. Når ein stod på kyrkje-bakken såg ein dei so fint før i tida før skogen voks opp kringom deim. Rett nord for kyrkjegarden ligg ei bygdeborg. Den ligg på toppen av Prestheia med godt oversyn til alle kanter.

”Øvrebø er relativt godt belagt med funn og faste fortidsminne frå eldre jernalder”, skriv arkeolog Møllerup.”Serleg godt kjent er det store, prektige gravfeltet på Stallemo med til saman 32 runde og ovale hauger. Feltet ligg på ein furumon nær Søgneelva. På Reiersdal er over 20 hauger fordelt på fleire grupper. Der er og eit par hustufter fra eldre tid. Ellers er det fleire graver på kvar garden når det berre vert nøye granska. Noko av det mest interessante er likevel kring Øvrebø kyrkje. Den fine sletta mellom prestegarden og Sangesland heiter Skeia, eit namn som minner om kappløp og kappritt, so her har det vore eit viktig sentrum i si tid. Like aust herfra, på Steinvollen, ligg det retteleg store og fine gravhauger. Før skogen voks opp om dei var det ein pryd for bygda. I nordvest for Skeia ligg Prestfjellet. På toppen er det rester av ei bygdeborg. Arealet er kring 300 meter langt og 30 – 70 meter breidt. Her var godt utsyn over terrenget kringom, men no er det tilvokse med tre. På Mushom var det funne et ski som dei trur skriv seg fra kring 500 f. Kr., og er soleis eit av dei eldste skifunn vi har. Den ligg på Skimuseet i Oslo”

I Fædrelandsvennen 18. mai 2006 sto følgende artikkel:

Presten fjernet gravhaugen

Arkeologene var 250 år for sent ute. Gamlepresten hadde for lengst fjernet gravhaugen ved Øvrebø kirke. Bare restene er igjen.

Presten tok haugen

I tillegg til middelaldergården som nå er gravd fram, er det også en bygdeborg som ligger like ved Øvrebø kirke. Det er også gravhauger i området som ikke er fjernet.- Så det er et område der du har mange fornminner samlet. Sånn sett egner det seg godt til historieformidling, sier Ystgaard.Men området kan nok neppe måle seg med andre utgravinger som er gjort i Agder. Noe nytt Snartemosverd vil neppe bli funnet.- Det spesielle her er nok at vi vet hvem som har fjernet gravhaugen, sier fylkesarkeolog Frans-Arne Stylegar.Han kan avsløre at det var presten Andreas Faye (1727-1792) som fikk fjernet haugen som det nå kun er rester igjen av. Det har nemlig sønnen Gerhard Faye avslørt. I et dikt i det danske tidsskriftet Minerva fra 1785 beskriver nemlig sønnen gravhaugene på Øvrebø i nokså svulstige ordelag.«En rad av Høie der, hvor Kiempers Liig ble lagt.», skriver han i diktet. Og i en fotnote skriver han følgende om gravhaugene:«Min Fader lod omkaste nogle og tyve av disse, og fandt (...) de levninger som Tiden endnu ikke havde kunnet fortære»Presten har nok også forsynt seg godt av det han fant i haugene.- Og hvor det ble av de, er det ingen som vet, sier Stylegar.

https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/5wRMX/presten-fjernet-gravhaugen

Kulturhistorisk museum skriver

Rett sør for undersøkelsesområdet skråner terrenget bratt, mens det i nord grenser til riksvei 454 og i vest til kirkegården. Det er registrert to gravfelt nær Øvrebø kirke. På Steinsvollen er det påvist et gravfelt med til sammen 6 gravhauger (lok. Id. 77284) ca 300 m ØNØ for Øvrebø kirke. Feltet ligger på en naturlig forhøyning i et skogholt med utsikt i vest til Øvrebø kirke. På Nordhagen, 47/13, (lok. Id. 39092) ligger et felt med 6 røyser og 2 hustufter. Gravfeltet ligger ca. 500 m VNV for Øvrebø kirke. Det er registrert en rundrøys med antydning til fotgrøft rundt søndre halvdel på Hagåsane (lok. Id. 74285). Røysa ligger vel 550 m øst for Øvrebø kirke. På Prestefjellet ligger det en bygdeborg (lok. Id. 9674), 250 m VNV for undersøkelsesområdet. Et område på ca 40 x 50 m ble undesøkt ved maskinell flateavdekking. Det ble påvist bosetningsspor i form av stolpehull, kulturlag, ildsteder og kokegroper. En grav med tilhørende stolpehull og to fotgrøfter ble også undersøkt.

https://digitaltmuseum.no/0210212027146/prove-kull

Øvrebø historielag og arkeolog Stylegar

FRANS ARNE STYLEGAR

Fylkesarkeolog Frans Arne Stylegar har hjulpet oss i historielaget med mye interessant stoff, men noe av det mest spennende kan du lese her.

Fylkesarkeolog Frans Arne Stylegar i Vest-Agder fylke har ved flere anledninger hjulpet til med historisk arbeide i Øvrebø.  I 2003 orienterte han om korsbautasteinen, kirkeplassen og området rundt og bygdeborgen på kjentmannsturen. Opptaket av hans orientering er dessverre gått tapt, men vi vil forsøke å gjenta litt av det han fortalte om dette området:

https://ovrebohistorielag.no/arsskrift-2003-frans-arne-stylegar/

Om bygdeborger - Wikipedia

Bygdeborger er steinsatte forsvarsverk fra forhistorisk tid, som oftest anlagt på strategiske steder som var lette å forsvare og vanskelige å angripe. De ble bygd i yngre romertid og folkevandringstiden (dvs. fra år 200 e.Kr. til år 550 e.Kr). Bygdeborger kan i dag gjenkjennes som steinrøyser eller murrester langs kanten på bratte knauser og åser, ofte anlagt på høyder som også var naturlig forsvart av bratte skrenter, myrer eller tjern. Borgene var gjerne sikret med tørrsteinsmurer eller voller av jord og stein på steder de kunne angripes. Mange hadde også to eller flere rader av murer og voller.[2]

Ifølge den nasjonale kulturminnedatabasen «Kulturminnesøk» var det primo 2016 i Norge 461 lokaliteter hvor et kulturminne beskrives som bygdeborg.[3] Et tilsvarende søk medio mars 2022 ga 469 lokaliteter, hvorav 444 hadde status som et automatisk fredet kulturminne. De resterende hadde uavklart vernestatus.

Utforming

Bygdeborgene har til felles at de ligger på steder som fra naturens side lar seg enkelt beskytte, i utmark og gjerne perifert i forhold til lokalsamfunnet de tjente. Borgene er ofte plassert på naturlige topper i naturen, som koller, knauser og berg som har bratte skrenter på én eller flere sider og/eller annen natur som naturlig beskytter plasseringen. Ofte er bygdeborgene bare tilgjengelige fra en side. På steder hvor det var lett å komme opp ble det bygget murer og voller, ofte i to rekker. I noen tilfeller ble murene forsterket ved at det ble bygget opp en palisade av tømmer.

Enkelte bygdeborger ligger nær viktige ferdselsårer og i relativt kort avstand i forhold til lokalsamfunnet de tjente, mens andre kan ligge på holmer og øyer eller på andre perifere steder der det kan være vanskelig å se at de hadde noen misjon i dag. At borgene ofte har perifer beliggenhet i utmark har gjort at noen tror konflikter om bruk av utmarksressursene kan være noe av grunnlaget for byggingen av borgene.[4] Fra borganleggene er det som regel godt utsyn. Borgene varierer i form og størrelse. I sin enkleste form har de en enkelt mur eller voll, mens andre har mer kompliserte løsninger med flere murer i ulike systemer. De største borgene kan ha en murlengde på flere hundre meter, mens andre kan være mer beskjedne med et lite borgplatå og murlengde på kun noen få meter. Arealet innenfor er som regel forholdsvis jevnt og plant, og ofte finnes det også spor av hustufter innenfor borgområdet.

Det er muligens to hovedtyper bygdeborger:[7]

1. Anlegg som omslutter et stort areal, og som kan nås forholdsvis raskt. Disse ble etablert i førromersk jernalder.

2. Anlegg med mindre areal, og som er lokalisert i mer utpreget (nåværende) utmark, etablert i yngre romertid og folkevandringstiden.

Mennesker som bodde i rike jordbruksområder med god tilgang til utmarksressurser, måtte være forberedt på å forsvare seg. En mengde bygdeborger på sentrale steder over hele landet vitner om urolige tider. I Østfold var 35–40 slike borger konsentrert rundt utløpet av Glomma og ellers langs elva. På østsiden av Mjøsa lå ti borger på rekke langs innsjøen, alle vendt mot vannet.