Brudleheia, Ridesteinen og Kistesteinen langs Fjellmannsvegen

Brudledheia
Når et brudefølge gikk mellom garden og kirka, var det skikk å legge én stein hver i ei rekke etter hverandre. De sa at de la ned et brudled (et brudled betyr et brudefølge). Denne skikken var lokal for Agder og noe inn i Rogaland. Derfor fins det flere steder som heter Brudledheia. Her vi er nå, heter det også Brudledheia. Men en finner bare en liten rest av brudledet på knausen på vestsida av Fjellmannsvegen.

Ridesteinen
På austsida av Fjellmannsvegen her på Brudledheia står Ridesteinen. Den blei brukt når en skulle stige av eller på hesteryggen. Det var for at hesten skulle kunne gå ned til Austre Brudledtjønna for å drikke. Ridesteinen står her ennå. Her var det vanlig å ta en rast, og lett å komme både av og på hesten igjen. Dessuten greit å komme til for å brønne hesten i Øvre Brulitjønn.

Kistesteinen
Om en går Fjellmannsvegen 180 m fra Brudledheia og sørover, vil en komme til der det begynner å bære bratt nedover. Om en så går videre derfra 40 m vestover, vil en komme til Kistesteinen. Kistesteinen er egentlig to lange steinheller som står opp på skrå og støtter seg imot hverandre i toppen. De danner et rom på rundt 1 x 1 m. Kistesteinen er noe vanskelig å finne, men ligger i ei vesthelling.

Kistesteinen er et annet sagnsted her på Bruliheia. Igjen i følge tradisjonen: «På Bruliheia er tjønnene mange, men skatten den er vond å fange.» I følge segna ble det gjømt noe stjålet kirkesølv i det som senere har blitt kalt kistesteinen. Det sies ingen ting om hvem som gjorde det eller fra hvilke kirke det ble stjålet. Det vi vet at det var et tjuveriraid i området her i 1750, en mann som var fødd i Sigdal og hette Anders Olsen Høfding, og gikk under navnet Kjyrkjetyven. Han braut seg inn i kirkene i Iveland, Vennesla og Øvrebø og stjal med seg kirkesølvet. Det kan kanskje være han som har gjømt noe av sølvet her?

Kilde: Torfinn N. Hageland og Hægeland sogelag




Kistesteinen

Kistesteinen er to små steinheller som står på skrå imot hverandre i øvrekanten og danner et lite rom der en kan gjemme noe. Det ligger 40 m vest for der som Fjellmannsvegen begynner å gå nedoverbakke sørover fra Brudledheia. Igjen ifølge tradisjonen: «På Brudledheia er tjønnane mange, men skatten er vond å fange.» Ifølge segna ble det gjemt noe stjålet kirkesølv i det som seinere er blitt kalt Kistesteinen. Det sies ingen ting om hvem som gjorde det, eller fra hvilken kirke det ble stjålet.

Det vi vet, er at det var et tjuveriraid i området her i 1750 av en mann som var født i Sigdal og som hette Anders Olsen Høfding. Han ble kalt Kjørketjoven. Han braut seg inn i kirkene i Iveland, Vennesla og Øvrebø og stjal kirkesølvet. Kanskje det var han som gjemte sølvet her?

Kilde: Knut Løvdal, Hægeland sogelag




Eintrestemmen

Litt merkelig navn, kanskje fordi det treng bare et tre for å stemme?




Brudledheia

Her antar en at det har vært et brudle, kanskje Ridesteinen er en rest av det. Det var ei lang rekke med stein, ofte på flate berg langs gamle ferdselsveier. Noen mener antallet stein tilsvarer antall gjester i brudefølget som dro forbi. De finnes visst bare på Agder og i grensestrøka mor Rogaland og Telemark. Antall og størrelse på stein kan variere, også i samme brudle. Her går en ut fra at et brudefølge har lagt ned et brudled. Kanskje det er det som en finner en rest av på vestsida av Fjellmannsvegen, like sør for Ridesteinen. Et brudled er ei lang rekke med stein, ofte lagt på flate berg på heieoverganger. Antall stein skal symbolisere antall gjester i brudefølget som gikk forbi.

Men Ridesteinen står her ennå. Her var det vanlig å ta en rast, og lett å komme både av og på hesten igjen. Dessuten var det greit å brønne hesten (gi hesten drikke) i Austre Brudledtjønna.

Kilde: Knut Løvdal, Hægeland sogelag

 

Kilde: Hægeland sogelag

Brudle og likkvile er to ulike typer kulturminner i form av steinsetninger, primært funnet langs gamle ferdselsveier i Agder og Rogaland. De vitner om tidligere tiders fysisk krevende reiser, enten i forbindelse med bryllup eller begravelser. 

Her er en oversikt over hva de er:




Brudle (Brudled)

  • Hva det er: Lange rekker med stein lagt utover flatt fjell.

  • Betydning: Ordet betyr "brudefølge".

  • Tradisjon: Når brudefølget reiste til kirken, ble det lagt en stein for hver person i følget. Det var en måte å markere bryllupsdagen på, og steinrekken fungerte som et minne om den store dagen. 

Likkvile

  • Hva det er: Spesielle steinsetninger, ofte en oval formasjon eller en flat stein/helle, plassert langs veien.

  • Betydning: En plass der man hvilte med liket.

  • Tradisjon: Før i tiden, da kisten ble fraktet over lange avstander til kirken, var dette et fast stoppested hvor bærerne kunne få en "pust i bakken". Det finnes også sagn om at likkviler er knyttet til personer som døde underveis (for eksempel ved ulykker). 

Brudleruta er et eksempel på en historisk vandrerute mellom Sirdal og Kvinesdal hvor man kan oppleve disse kulturminnene i dag. 

Ridesteinen på Brudledheia med Austre Brudledtjønna i bakgrunnen. Foto: Torfinn Normann Hageland, 1991.  

Knyllinger (vegvisersteiner) langs Fjellmannsvegen over Brudledheia. Foto: Torfinn Normann Hageland, 1989.