Bròtan langs Fjellmannsvegen

Trykk på pila - lest av Margit Dale på setesdalsmål

NB! Skal være Bròtan og ikke Brotnan

Bròtan var en husmannsplass under garden Homme. Det betyr at mannen ikke eide plassen der han budde. Han livnærte seg med å arbeide for andre, kanskje for bonden i Homme.  

På andre halvpart av 1700-tallet budde Kristen Torbjørnsson Sandtveit her med familie.

I 1820-åra budde Olav Kristensson Tussekilen her med familie.

Og i 1830-åra budde det to brødre her, nemlig Tarald og Anders Sørenssønner Flanestad. Anders skjøt bjørner med sjølvskot. På den tida var bjørner vanlige rundt omkring i heiene.

Grunnmuren har kjeller. Det tyder på at huset blei bygd etterpå 1790-åra da potetdyrkinga blei innført. Kjelleren blei brukt til å lagre poteter i.

Her er dyrkingsrøyser. Men innmarka er dessverre blitt tilplanta med gran. Så nå ligger plassen inne i mørke granskogen.   

Kilde: Torfinn N. Hageland

Biletet syner ei lita steinhellebru i nærleiken av husmannsplassen Brotan, vest for Riksveg 9, i Hægeland. Foto: Geir Daasvatn




En husmannsplass var et lite jordstykke med tilhørende hus (stue, uthus) som en person (husmannen) leide av en større bonde, mot å betale leie i form av pliktarbeid på hovedgården, kontanter eller naturalia. Plassen var en del av hovedgården, hadde ikke eget matrikkelnummer, og ble ofte drevet som et lite selvstendig bruk for å forsørge familien, i tillegg til arbeidet på gården. 

Kjennetegn ved en husmannsplass:

  • Leieforhold: Husmannen bygslet plassen av en gårdbruker, ofte kalt "husbonden". 

  • Betaling: Hovedsakelig pliktarbeid for gården, men også penger, korn, eller andre varer. 

  • Jord og hus: Kan være med eller uten jord, men alltid med en hustomt. 

  • Selvberging: Husmannen drev ofte sin egen lille jordlapp (korn, poteter) og hadde dyr, men måtte i tillegg skaffe seg annet arbeid (fiskeri, skog, osv.). 

  • Struktur: En husmannsplass var ikke et selvstendig bruk, men en del av en større gård, f.eks. "Dalen under Eikje". 

  • Fleksibilitet: Husmannen eide ofte husene sine og kunne flytte dem, da de var enkle å demontere (laftede tømmerhus). 

  • Historisk kontekst:

    • Opprinnelse:

      Systemet oppstod fra 1600-tallet, og vokste kraftig på 1800-tallet pga. befolkningsvekst og odelsretten som hindret yngre brødre i å arve gårder. 

    • Formål:

      Sikret bøndene arbeidskraft (billig arbeid) og ga husmennene et sted å bo og forsørge familien. 

    • Avvikling:

      Husmannsvesenet ble gradvis avviklet på 1900-tallet, etter lover som ga husmennene rett til å kjøpe plassen sin, og ble da ofte til småbruk. 

    • En husmannsplass representerte et liv i tilknytning til en gård, preget av hardt arbeid, men ga en mulighet til å etablere egen familie under landbrukets rammer.  

Illustrasjonsfoto