Brotnan langs Fjellmannsvegen
Brotnan var en husmannsplass under garden Homme. Det betyr at mannen ikke eide plassen der han budde. Han livnærte seg med å arbeide for andre, kanskje for bonden i Homme.
På andre halvpart av 1700-tallet budde Kristen Torbjørnsson Sandtveit her med familie.
I 1820-åra budde Olav Kristensson Tussekilen her med familie.
Og i 1830-åra budde det to brødre her, nemlig Tarald og Anders Sørenssønner Flanestad. Anders skjøt bjørner med sjølvskot. På den tida var bjørner vanlige rundt omkring i heiene.
Grunnmuren har kjeller. Det tyder på at huset blei bygd etterpå 1790-åra da potetdyrkinga blei innført. Kjelleren blei brukt til å lagre poteter i.
Her er dyrkingsrøyser. Men innmarka er dessverre blitt tilplanta med gran. Så nå ligger plassen inne i mørke granskogen.
Kilde: Torfinn N. Hageland
Biletet syner ei lita steinhellebru i nærleiken av husmannsplassen Brotan, vest for Riksveg 9, i Hægeland. Foto: Geir Daasvatn
En husmannsplass var et lite jordstykke med tilhørende hus (stue, uthus) som en person (husmannen) leide av en større bonde, mot å betale leie i form av pliktarbeid på hovedgården, kontanter eller naturalia. Plassen var en del av hovedgården, hadde ikke eget matrikkelnummer, og ble ofte drevet som et lite selvstendig bruk for å forsørge familien, i tillegg til arbeidet på gården.
Kjennetegn ved en husmannsplass:
Leieforhold: Husmannen bygslet plassen av en gårdbruker, ofte kalt "husbonden".
Betaling: Hovedsakelig pliktarbeid for gården, men også penger, korn, eller andre varer.
Jord og hus: Kan være med eller uten jord, men alltid med en hustomt.
Selvberging: Husmannen drev ofte sin egen lille jordlapp (korn, poteter) og hadde dyr, men måtte i tillegg skaffe seg annet arbeid (fiskeri, skog, osv.).
Struktur: En husmannsplass var ikke et selvstendig bruk, men en del av en større gård, f.eks. "Dalen under Eikje".
Fleksibilitet: Husmannen eide ofte husene sine og kunne flytte dem, da de var enkle å demontere (laftede tømmerhus).
Historisk kontekst:
Opprinnelse:
Systemet oppstod fra 1600-tallet, og vokste kraftig på 1800-tallet pga. befolkningsvekst og odelsretten som hindret yngre brødre i å arve gårder.
Formål:
Sikret bøndene arbeidskraft (billig arbeid) og ga husmennene et sted å bo og forsørge familien.
Avvikling:
Husmannsvesenet ble gradvis avviklet på 1900-tallet, etter lover som ga husmennene rett til å kjøpe plassen sin, og ble da ofte til småbruk.
En husmannsplass representerte et liv i tilknytning til en gård, preget av hardt arbeid, men ga en mulighet til å etablere egen familie under landbrukets rammer.
Illustrasjonsfoto