Austre og vestre fjellmannsveg

Fjellmannsvegen Skipmannsheia ser ut til å ha vært det gamle navnet på heiovergangen fra der den gamle veien forlater Otra ved Mosby i sør, til der veien kommer tilbake til Otra ved Kile i nord. Navnet går igjen i mange dokumenter. Veien over denne heiovergangen kan være svært gammel. Gårdene Homme (i Øvrebø), Tjomsås, Eikeland og Kile (i Hægeland) var utskyldsgårder i småkongetiden. Utskyldsgårder skal ha ligget langsmed samme veien. Derfor kan veien være over tusen år gammel. Veien ble spesielt mye brukt etter at Kristiansand ble grunnlagt i 1641. Etter hvert ble Kristiansand en viktig by for «sæbyggane» (de fra Setesdal). Kristiansanderne kalte folk som kom nordentil for fjellmenn. Og veien ble derfor hetende Fjellmannsvegen. Folk kalte også veien for Dalemannsvegen.

Veien var gangvei eller kløvvei, og den var i bruk som vanlig byvei fram til 1840-åra. Når sæbygger, evdøler, honndøler og hægdøler var på bytur, måtte de altså gå til fots, iallfall ovenfor Mosby, heilt fram til 1840-åra. Veien var også mye brukt som forbindelseslinje mellom gårder og bygder. Både Øvrebø og Hægeland kirke ligger langs fjellmannsvegen. Langs Fjellmannsvegen finner vi en rekke kulturminner. Flere steder går den forbi gravhauger. (Kilde: Torfinn N. Hageland). Fra Einstabland i Hægeland og ned til Mosby er det to traséer av Fjellmannsvegen. Disse kalles Østre Fjellmannsveg og Vestre Fjellmannsveg.

Steinbrua ved fjellmannsvegen som går under navnet «Prestefallet». Ragnvald Moseidjord (f. 1903) fortalte et sagn som sier at en dag med voldsom flom i bekken kom en prest ridende her. Hesten sklei og begge datt i bekken og druknet.

Den vestre Fjellmannsvegen tok fra Einstabland av til Røyneland og Bringsvær, videre til Tjomsås, Horrisland, forbi Øvrebø kirke og langs vestsida av Sangeslandsvannet. Så over Homme, Vehus, over Kvernhusheia, Salen, over Bruliheia og Hvermannsheia. I åssida i Lolandsdalen møter den østre Fjellmannsvei. Videre fra Lolandsdalen gikk veien ned Kattekleiv, over Ravnås øygard, ned Moldkleiv, forbi Prestefallet (ei steinhellebru), byttesteinen Kløven (bytte mellom Mosby og Ravnås, samt sognebytte mellom Oddernes og Vennesla), videre til Fjellmannsflaten i Dalane, til Lillefjell og videre til Gjelsmoen ved Mosby. Det har også vært flere stikkveier inn på Fjellmannsveien.

Den østre Fjellmannsvegen gikk fra Einstabland sørover forbi Reiersdal, Sandrip, Engeland, Loland og Stølen til sørenden av Mørkvann. I åssida i Lolandsdale møter den vestre Fjellmannsveien. Den østre Fjellmannsvegen gikk ut av allmenn bruk i 1770-årene, mens den vestre stadig ble utbedret mer og mer. Deler av østre Fjellmannsvei ble ødelagt av søppelanlegget på Støleheia. I 2016 ble Fjellmannsveien utslettet fra Stølen til Mørkvannet. Vestre Fjellmannsvei over Salen kommer også til å bli borte på grunn av dataparken på Støleheia.

Fra plassen Bakken på Øvre Mosby kunne man ta ferge over elva. Der ferga la til på Saga-siden het det Fjellmannssniken. Like i nærheten var det et område som het Fjellmannsstykket. Det var fergemann i dette området helt til Kvarsteinbrua kom i 1888. Fra Saga gikk veien sydover mot Haus, og fra Haus innover heia, forbi husplassen Skauen ved Sagevannet, i åssida på vestsida av Murtedalen, ned til Grostøl og videre til Oddernes. Fra Mosby ble det også rodd ned elva, men det var nok helst når elva var liten. Ved stor elv kunne det være en veldig stri jobb å ro opp igjen, da brukte en mindre krefter med å gå på veien.

*Her er østre og vestre Fjellmannsvei inntegnet på kart av Fred. Barth. Kartet er fra boka «Vest-Agder heimbygdkunnskap».*

Kilde til ovennevnte traséer for Fjellmannsveien er gitt av Vennesla historielag som skriver at Edgar Andresen fra Kvarstein innhentet for flere år siden lokalkunnskap om Fjellmannsveien fra eldre personer fra Ravnås, Kvarstein og Mosby. Kilde er også et manuskript og kart av Fred. Barth som er gjengitt i boka «Vest-Agder Heimbygdkunnskap». Store deler av Østre Fjellmannsveg og Vestre Fjellmannsveg er også registrert i Riksantikvarens offisielle database Askeladden. De registrerte traséene fra Askeladden er i kommuneplanens arealdel angitt med hensynssone H570 (Bevaring). Traseen fra Stølen og videre sørover skal også være trukket opp, men det er noe usikkerhet om traséen er helt korrekt.

Byttesteinen Kløven. Byttesteinen er nevnt i forbindelse med en grenseoppgang i 1807: «… siden steen til steen, indtil en som staaer paa østre siden av en fjellnibbe, ved AllemandVejen, kaldis Kløven…» På bildet ser vi det som fremdeles er bevart av Kløven. Tidligere sto det to steinheller på høykant oppå fjellnibben. «Hvis du stod ved Prestefallet i skumringa og så opp mot Kløven, liknet den på en hest med kløv», fortalte Oskar Helgesen (f. 1900). Steinen ble dessverre ødelagt da det ble laget traktorvei her rundt

Kilde: Temaplan for kulturminner og kulturmiljøer, Vennesla kommune

Fjellmannsvegen er den eldgamle ferdslevegen mellom Setesdal og kyststroka rundt Kristiansand. Han er også mykje blitt kalla «Fjellmannsvegen», «Dalemannsvegen» eller bare «Dalevegen». Ute ved kysten blei dei som kom frå dalen kalla fjellmenn eller dalemenn, og vegen fekk då naturleg namn etter dette. Vegen var ein gang-, ride- og klauvveg, og var meir for ein sti å rekne. Han gjekk ikkje nede i dalen slik vegen gjer no, men følgde i staden stort sett heiedraga på vestsida av dalføret. Han var i bruk til den første ordentlege køyrevegen, «Postvegen», blei bygd oppover i Setesdal på 1840-talet. Langs vegen finnast ei lang rekke med kulturminner.

Frå rundt 1835 til 1884 gjekk den første køyrbare «Setesdalsvegen» i Tromyrkleiva på Eikeland, noko vest for dagens Riksveg 9, rett sør for Hægelandskrossen.

I gamle dager, før menneskene hadde skåret seg gjennom landskapet med krutt og dynamitt, måtte folk ta seg fram til fots eller på hesteryggen. Tunge bører ble lagt på både hest og folk og fraktet fra de indre bygder ned til kysten. Kjøpevarer ble båret tilbake. I dag er de sørligste 53 kilometerne merka. En del av denne gang- og rideveien går fra Ærekilen i Hornes, over Lauvåsheia og ned til Homme ved Hægeland kirke. Traseen var også kirkevei for folket på Lauvåsheia. Da dampbåten ble satt i drift på Kilefjorden på 1800-tallet, avtok trafikken over heia. Men sporene etter rideveien er enda synlig. Nå er den i tillegg merket opp for at den moderne vandrer skal kunne finne fram langs den ca 10 km lange ferdselsveien. Fjellmannsvegen fortsetter fra Eikeland over heia forbi Bringsvær til Tjomsås. Veien er nå nyryddet flere steder. En kan gå på nyryddede steder fra Loland, fra Øvrebø kirke, fra Solknipen, fra Lauvås og andre steder. Se ut.no for mer informasjon.

Fra Torfinn Nordmann Hageland 2. oktober 2025

Fjellmannsvegen hadde ei båtstrekning fra Fennefoss til Kile. Derfra gikk Fjellmannsvegen til Hægeland. Denne strekninga fins det så pass lite igjen av at den ikke er merka som turløype. Men det fantes en alternativ omveg over Lauvåsheia for folk som hadde med seg husdyr, og det er den som er merka som turløype. Fra Hægeland gikk Fjellmannsvegen til Eikeland; derfra er den merka som turløype til Einstabland. På Einstabland kløyvde Fjellmannsvegen seg i to: den austre og den vestre.

Vestre Fjellmannsvegen gikk fra Einstabland om Røyneland til Bringsverd, og den er merka som turløype videre fra Bringsverd til Tjomsås. På det sørligste stykket før Tjomsås er merkinga noe avvikende pga. beite. Vestre Fjellmannsvegen gikk ut og inn av seinere kjøreveg fra Tjomsås om Horrisland til Øvrebø, men er ikke merka på denne strekninga. Vestre Fjellmannsvegen gikk fra Øvrebø over Vedbrannsåsen til Homstean. Deretter gikk Vestre Fjellmannsvegen stort sett slik som seinere kjøreveg om Skottedalen, Buetjønna og Dalane (NIlsesdalane), men avviker noe fra seinere kjøreveger ned om Høie Fabrikker ned til Mosby skole, men er ikke merka på denne strekninga.

Vestre Fjellmannsveg fortsetter aldeles ikke fra Buetjønna langsmed den preparerte skiløypa til Kjerrane. Men løypemerkinga av Vestre Fjellmannsvegen blei kopla på det løypenettet som en alt hadde, ved å la løypemerkinga følge den preparerte skiløypa fra Buetjønna til Kjerrane.

På Kjerrane går det en gammel veg langs kysten, nemlig Postvegen (hovedpostruta Oslo – Stavanger), også kalt Vestlandske hovedveg. Det er altså ikke Fjellmannsvegen, men Vestlandske hovedveg som går forbi Kjerrane og på bunnen av Grotjønn. Vestlandske hovedveg har vært omlagt flere ganger på flere steder der en kan finne tidligere vegkurver. I 1879-1880 ble Vestlandske hovedveg omlagt til å gå om Grauthelleren, Grotjønn blei stemt opp for Christianssands Møller, og nåværende veg langs Grotjønn blei bygd som en erstatningsveg lokalt for eiendommene.

Austre Fjellmannsvegen gikk fra Einstabland til Åmdal og var ei tid merka som turløype, men turen slo aldri an, merkinga er borte, og turløypa har grodd igjen. Fra Åmdal og videre gikk de ut og inn av seinere kjøreveger, så der er ingenting blitt merka. Men fra Loland til Jærbrundalen er Austre Fjellmannsvegen blitt merka som turløype. Det står strid med en grunneier om merkinga fra Jærbrundalen til Stølen (Lolandsstølen). Austre Fjellmannsvegen er blitt ødelagt av søppelplassen. Lenger nede i Lolandsdalen er Austre Fjellmannsvegen blitt ødelagt av en traktorveg, bortsett fra noen avvik, bl.a. i Prestfallet. Austre Fjellmannsvegen gikk videre fra Fjellmannsfladen, på innsida av Lillefjell, til Mosby skole. Der møtte Austre Fjellmannsvegen igjen den Vestre Fjellmannsvegen.

Til slutt gikk Fjellmannsvegen slik som seinere kjøreveg forbi Augland og Strai til Krossen. På Krossen var det kryss med Postvegen (hovedpostruta Oslo – Stavanger), også kalt Vestlandske hovedveg. Og så fortsatte all ferdsla, både nordfra og vestfra, i en felles veg fra Krossen ned til Kristiansand.

Edgar Andresen agiterer for en gangveg fra Skottedalen på Vestre Fjellmannsvegen, om Vehus og de to brudleda, over til Hvermannshei i Lolandsdalen på Austre Fjellmannsvegen. Dette tverrsambandet har nok også vært gått av folk, for det viser de to brudleda, og han viser til ei kartskisse fra nyere tid, men der kan ikke ha vært framkommelig med hest og kløv. Og både rodeliste og hôlveg viser at Vestre Fjellmannsvegen gikk langs seinere kjøreveger om Buetjønna, Dalane (Nilsesdalane) og de seinere Høie Fabrikker, bortsett fra noen avvik.

Aktuelle lenker

Se denne artikkelen i fvn i oktober 2023. Fra den har vi lånt noen av bildene.