Fallos på Tjomsås langs Fjellmannsvegen

Tjomås, 61/1, Vennesla kommune: Fallosstein

Hentet inn av Frans Arne Stylegar i 2002-4, hos gardbruker merket med blått kryss på kart under. Steinen stod ved huset, men var visst flyttet dit. Snorre Haukalid 17/9 2018" 

Størrelse: 24,5 cm i høyde, videste tverrsnitt 27 cm. Steinen har vært Tingvatn fornminnepark i Hægebostad siden 2018. Tingvatn fornminnepark er endel av Vest-Agder museet.

Kilde: Katja Regevik, Avdelingsleder, Tingvatn forminnepark

Navnet Tjomsås kommer av «tjålmsås» der en «tjålm» var dialekt for en «hjelm», en jernhatt. Kanskje var det området høgt mellom alle gardsbruka (Røysebrokka) som på avstand så ut som profilet av en hjelm.

I innmarka og beitemarka på Tjomsås, og særlig på det høgstliggende området (Røysebrokka) imellom alle gardsbruka, ligger det 26 gravhauger fra jernalderen, noen runde og noen lange. Dessuten er det funnet en fallos-stein (en stein som likner den mannlige kjønnslemmen) «Der vest» på Tjomsås. Den hadde vel noe med fruktbarhetsdyrking å gjøre. Den står utstilt på et museum på Tingvatn i Hægebostad.   

Kilde: Torfinn N. Hageland

Nøkkelfakta om fallos:

• Symbolikk: Falloser representerer mannlig potens, makt, tapperhet og fruktbarhet.

• Historie: Funn av steinfalloser (ofte lys marmor, 20-100 cm høye) fra eldre jernalder (200–600 e.Kr.) er gjort langs norskekysten, spesielt fra Vest-Agder til Troms.

• Kulturell bruk: I antikkens Hellas og Roma var fallosmotiver utbredt. I norrøn tid ble fallossymboler knyttet til fruktbarhetsguden Frøy.

• Eksempler: Dønnafallosen i Nordland er et kjent eksempel, der steinen markerte graver og ble antatt å ha magiske egenskaper.

• Moderne tolkning: Begrepet brukes også i dag om objekter som minner om en penis, som tårn eller fjelltopper, og symboliserer maskulinitet.