Brudefallet tett ved Fjellmannsvegen

Brudefallet ligger ikke langs Fjellmannsvegen, men tett ved. Den ligger på en snarveg som folk brukte til kirke som tok av fra Fjellmannsvegen på Prestneset. Den såkalte Kyrkjevegen. Her er ei høg borg, sannsynligvis fra tida før 1774 da Sangeslandsvannet stod så pass høgt at der ikke var framkommelig langs vannkanten.

Ei segn sier at ei brud reid til hests enten til eller fra vigsla i kirka, men så glei hesten, og både hest og brud datt utfor og omkom. Nå, derimot, går det an å komme forbi ufsa nede ved vannet fordi vannet tok nytt utløp i 1774 og sank 1 ½ meter. Denne snappvegen til kirke blei merka opp igjen som turløype i 2022.

Kilde: Torfinn N. Hageland

Litt annen ordlyd fra Øvrebø historielag - står på plakaten:

Sagnet forteller at et brudefølge kom fra kirka og bruda satt på hesteryggen. Om hesten gled eller ble skremt, er noe usikkert. Men det fatale var at både brud og hest falt utfor fjellet Brudefallet og omkom. Slik fikk stedet sitt navn.

Ut turer:

• Kjørkevegen

• Vestre Fjellmannsveg

Et sagn er en kort, muntlig overlevert fortelling fra eldre tid som gir seg ut for å være sann, og som ofte knyttes til konkrete personer, steder eller historiske hendelser. Til forskjell fra eventyr, handler sagn ofte om overnaturlige vesener (huldra, draugen) eller forklarer naturfenomener og stedsnavn. 

Sentrale kjennetegn på sagn:

• Troverdighet: Fortelles som om det faktisk har skjedd, ofte med en kjerne av sannhet.

• Tid og sted: Knyttet til en bestemt geografisk plass eller historisk tid.

• Overnaturlig/Folketro: Inneholder ofte møter med underjordiske, troll eller magiske hendelser (memorater).

• Typer: Omfatter historiske sagn, opphavssagn (forklarer navn/natur) og vandresagn.

• Moderne sagn: Kalles ofte vandrehistorier eller «urban legends». 

Sagn skiller seg fra myter ved å være mer lokalt forankret, og fra eventyr ved at de ikke foregår i en fantasiverden.