Arthur Syvertsens Cykleforretning

Arthur Syvertsens Cykleforretning på Tjorvemoen (OPPSUMMERING) - se hele historien lenger nede

Arthur Syvertsens (1897-1979) var en særdeles driftig kar som 1922 startet egen bedrift, hvor han både solgte og reparerte sykler. Reparasjon- og sykkelproduksjon ga imidlertid ikke nok innkomme, og Arthur Syvertsen, som også var utdannet børsemaker, begynte derfor med reparasjon av våpen og salg av haglgevær. Videre åpnet han bensinstasjon i 1924 og utvidet med salg av oljeprodukter og samme år startet Arthur med reparasjon av motorsykler. Han solgte Harly Davidson, Indian, Henderson og Tor.  Senere ble forretningen utvidet med salg av mopeder, symaskinen, barnevogner, sportsutstyr, radioer, dukkevogner m.m. De reparerte også brannslanger og motorsykler.

Arthur døde 82 år gammel - i full vigør til det siste: 5. juli 1979 jobbet han til kl.16.00 før han syklet heim. Kl.22.00 døde han av blodpropp.

Etter å ha vært leietaker noen år, kjøpte Syvertsen eiendommen og begynte i 1923 med bygging av Aros racersykler og ble senere utvidet med ytterligere to merker Rulle og Favorit. Produksjonen fortsatte til 1944. For å ha enda et bein å stå på, fikk han i 1930 en avtale med Radinor om salg og reparasjon av radioapparater. Ytterligere utvidelse av verkstedet kom i 1937, og det ble investert i elektrisk tørkeovn, hvor temperaturen kunne stilles etter hva slags lakk som skulle tørke på sykkelrammene. 1941 var det slutt på salg og reparasjon av radioapparater. Tyskerne forlangte at forretningen måtte pakke radioer i kasser som ble plombert, og levert til lagringsplasser i Vennesla. Da freden kom i mai 1945 kunne man hente radioene. I 1967 fikk forretningen tillatelse til å starte våpenforretning med salg av jaktrifler og ammunisjon. Verkstedet drev også med kjettingproduksjon og som skraphandler samt ladning av akkumulatorer til radioer.

Egne sykkelmerker som ble produsert - Aros, Favorit og Rulle

Sykkelverkstedet hadde på det meste seks personer ansatt og Arthur Syvertsen tegnet også en sykkel selv. Den fikk navnet «Aros». Et annet sykkelmerke som ble produsert ved fabrikken på Tjovemoen var «Favorit», mye brukt til varesykler. Også Rolf Syvertsen tegnet en sykkel. Den fikk navnet «Rulle», etter idé fra Jonas Øglænd om at alle sykler skulle ha et eget merke.

 Aros - tegnet av Arthur Syvertsen    I et par års tid merket man alle modeller med dette merket, men fra 1927 ble merket bare brukt på racersykler. Aros ble produsert fra 1923 til 1934. Det ble produsert ca.200 sykler med dette navnet.

-   

Favorit - tegnet av Reinhardt Martinsen     Merket ble først brukt på herresykler, damesykler og varesykler. Myndighetene bestemte i 1934 at alle varemerker skulle registreres. Favorit ble da registret, og man fikk da enerett til å bruke dette navnet på sykler her i landet. Fra 1934 fikk også racersyklene navnet Favorit. Merket var i brukt 1926-1944. Det ble solgt ca.2000 sykler med dette navnet.

Rulle - tegnet av Rolf Syvertsen     Ideen kom fra Øglænd. “Alle skulle ha sitt eget merke”. Syklene ble innkjøpt hos Jonas Øglænd og var ferdig merket. Var i bruk 1959-1962. Det ble solgt 173 sykler med dette merket.

Hva kostet syklene?

For å sammenligne årslønn til en arbeider og hva en sykkel kostet på 1920-tallet kan nevnes; vanlig årslønn for en arbeider i 1923 var på kr. 2500-3500 i året. En racersykkel kostet kr. 220. Herresykkel og damesykkel kostet litt i underkant av kr. 200, dette tilsvarte omtrent en månedslønn på denne tiden. Norske Sykkelfabrikanter og Grossisters forening hadde sammen med Norges Sportshandleres Forbund vedtatt regler som de fleste forretningene og verkstedene i landet fulgte. En av reglene var at sykler kunne selges på avbetaling. Når kunder kjøpte sykkel hos Arthur Syvertsen, betalte mange med 25 kroner kontant og resten nedbetalt over 2-3 år.

Toppåret og nedleggelse

Krigen skapte utfordringer på grunn av råvaremangel, men sykkelverkstedet fikk en oppblomstring i etterkrigstiden og utvidet med sportsavdeling i 1951. Rolf Syvertsen ble bestyrer og overtok firmaet i 1966. Flere utvidelser fulgte, den siste i 1970. Toppåret var 1980, med 304 solgte sykler. Det dårligste året var i 1945 med 25 solgte sykler, og det beste året var i 1980 med 304 solgte. Totalt solgte forretningen mellom 8500-9000 sykler og hundrevis av mopeder. Bedriften ble lagt ned i 1986 da etablering av GS vei gjorde parkering vanskelig.

Kilde: Helge Aabakk og Rolf Syvertsen (sønn til Arthur)

Se også Vennesla historielags årsskrift 2017

Litt historie fra sykkelverkstedet før Arthur Syvertsen overtok – Fra årsskrift 2017

Gunnar Berntsen, jernvareforretning

Gunnar Berntsen kom fra Sagedalen på Kvarstein. I 1915 etablerte han en jernvareforretning like ved Hunsfoss skole. I forretningen ble det solgt jernvarer, maling, husholdningsartikler, sykler, sportsartikler, med mere.

Gunnar Berntsen, sykkelverksted

For å kunne utføre reparasjoner av sykler kjøpte Berntsen en tomt av Oskar Magnussen i 1918. Denne eiendommen fikk navnet “Bakkehøy” (Gnr.5, bnr.86). Allerede i 1918 ble de oppført et hus i 1 1/2 etasje med kjeller. I første etasje var det butikklokale og verksted med dør til butikk og med inngangsdør til verksted i sør. Det var et utstillingsvindu på sørsiden, et vindu på vestsiden og to på nordre og to på østsiden. Det var trapp opp til andre etasje som hadde vindu mot sør og nord. Pipe med ovn på verksted. Verkstedbenken stod mot vestre vegg og maskiner mot nordre vegg. Det var innlagt vann fra Lomtjønn vannverk. Butikken hadde disk og hyller. Det ble kjøpt inn verktøy og en elektrisk motor på 3 hk med rem til akse og spindler. Denne dreiv forskjellige maskiner i verkstedet. Her var dreiebenk, ambolt, søylebåremaskin, loddeverktøy, skrustikker og gjengesnitt med både tyske- og amerikanske gjenger. En sønn til Gunnar dreiv verkstedet en stund, men historien forteller at det ikke gikk så bra. Det var ingen i Vennesla som kunne jobben. Situasjonen ble så prekær at Gunnar Berntsen reiste til byen og oppsøkte sykkelfabrikken til Nordby. En arbeider med navn Arthur Syvertsen ble da ansatt som sykkelreparatør og børsemaker.

Arthur Syvertsen, Sykkelverksted

Arthur Syvertsen jobbet ved sykkelfabrikken “Nordby” da han fikk tilbud om jobb i Vennesla. Sykkelfabrikken hadde akkurat vært gjennom en konkurs og nye eiere hadde overtatt. På grunn av dette var det lite å gjøre ved sykkelfabrikken og  tilbud om jobb passet Syvertsen bra. 16.februar 1921 begynte han i sin nye jobb som sykkelreparatør. Meningen var at han bare skulle jobbe her som fagmann og lære opp andre. Ved nyttårstider flyttet han tilbake til byen hvor han hadde tilbud. Han var i ferd med å etablere seg da Berntsen tok kontakt på nytt. Denne gangen fikk Arthur Syvertsen tilbud om å få leie sykkelverkstedet, dette takket han ja til. 25. juli 1922 startet han sin egen bedrift. Leia var på 80 kroner i måneden, varelageret og alt av redskap som tilhørte Berntsen kjøpte Arthur Syvertsen. Det nye firma fikk navnet:  Arthur Syvertsen Sykkelverksted. Sykkelverkstedet var utstyrt med mye bra verktøy og maskiner og i butikken ble det solgt sykler og sykkeldeler. Fra 1922-1924 ble reparasjoner foretatt og “Gritzner” sykler fra I.H. Beck, Skien og “Rekord” sykler fra Albert Knutsen i Kristiansand ble solgt. Det var ikke mange årene Arthur leide sykkelverkstedet, for allerede 14. oktober 1925 kjøpte han eiendommen for kr. 8.000,- og fikk skjøte på verkstedbygning (6x11,85 meter) med tomt.

Arthur Syvertsen hadde utdanning i våpenproduksjon. Han var i børsemakerlære hos “Moen & Åsen” i Kristiansand fra 1915 til 1918. Her tok han eksamen som børsemaker, og ble deretter tilbudt styringsjobb med å lede firma. Arthur Syvertsen hadde også tilknytning til dreiing, så i 1918 begynte han hos G. Norby sykkelfabrikk som sykkelreparatør, eller “sykkelmaker” som det hette på denne tid. Reparasjon av våpen fortsatte han med i Vennesla og han fikk god bruk for å ha lært å bruke dreiebenken.

Fra produksjon til montering

Ved sykkelverkstedet begynte man å bygge “Aros” racersykler i 1923. Det ble kjøpt inn sykkeldeler, fittings og rør fra forskjellige grossister. På verkstedet ble rør kappet i riktig lengde, det ble påmontert fittings og slagloddet. Ferdig ramme ble lakkert og tørket i ovn med petroleumsbrenner i andre etasje. Det var viktig å passe på og ikke bli avbrutt i arbeidet da man holdt på med denne jobben. Lakkering ble derfor mye gjort på kveldstid da ovnen måtte ha tilsyn med varmegrader. I 1937 ble verkstedet utvidet, og det ble da investert i elektrisk tørkeovn i kjelleren. Denne var tilkoblet “tørkepipe” til over taket. Ovnen var 1,5 meter høy og 1.20 meter brei, og murt inn mot pipa, og hadde dørene ut mot lakkeringsrommet. Ovnen kunne stilles for 60 grader for sort og 45 grader for kulørt lakk. I 1925 til 1937 måtte lakken blandes på verkstedet. Dette var ovnstørrende lakk. Noen år forniklet man alt av deler i byen, men dette ble for tungvint og dyrt og man investerte derfor i et moderne forniklingsanlegg som lå i et rom i kjelleren. Hjul bygget man på verkstedet hvor også syklene ble montert.

Flere ben å stå på

Sykkelverksted og sykkelproduksjon var det få som kunne leve av. Det var viktig å få inn inntekt på andre varer. Arthur Syvertsen fant stadig nye muligheter som førte til vekst for bedriften.

Våpenforretning

Som nevnt før var Arthur Syvertsen utdannet børsemaker. Det ble utført reparasjoner av våpen og salg av haglegeværer og patroner allerede fra 1922. På denne tiden var det mange som ladet selv, så forretningen solgte hylser, tennsatser, krutt og jordledninger. Hagl var av bly, så mange løp ble smerglet før jakta. Salg av våpen og ammunisjon fikk man selvfølgelig ikke lov til under krigen, men man startet på nytt med våpen da krigen var slutt. 18.januar 1967 fikk forretningen tillatelse til å starte våpenforretning med salg av jaktrifler og ammunisjon. Det var kaliber 7.62 og 7.92, og Krag med kaliber 6.5-55. Ellers ble de solgt salongrifler, pistoler og ammunisjon. De som ville ha kikkertsikte fikk dette montert.

Bensinstasjon

Salg av bensin fra fat med pumpe startet i 1924. I 1925 utvidet man med salg av oljeprodukter.

Motorsykkelverksted

I 1924 ble forretningen utvidet med reparasjon av motorsykler. Dette var motorsykler med navn som Harly Davidson, Indian, Henderson og Tor.

Radioforretning

I 1930 fikk Arthur Syvertsen til en avtale med Radinor. Avtalen gjaldt salg og reparasjon av radioapparater. Seinere Simens og deretter Norsk Telefunken. 1935 ble Royal Radio A/S leverandør. Sykkelverkstedet fikk også i oppdrag å montere antenner og jordledninger med koblinger til radioen. 1941 var det slutt. Myndighetene forlangte at forretningen måtte pakke radioer i kasser som ble plombert, og levert til lagringsplasser i Vennesla. Da freden kom i mai 1945 kunne man hente radioene. Av Arthur sine kasser var mange tomme. Arthur Syvertsen ble ofte kontaktet og jobbet mye overtid med å få radioapparater til å virke for folk, men radioforretningen ble ikke gjenåpnet. Alt av verktøy og utstyr ble levert yrkesskolen i Kristiansand engang på 1950-tallet.

Det kan også nevnes at firmaet i 1937 kjøpte inn et stort og kraftig høyttaleranlegg. Anlegget ble leid bort til klubber, foreninger og musikkstevner. “Gutta” ved sykkelverkstedet hadde da ansvar med å sette opp anlegget før bruk, og demontere etter bruk. Dette gav ikke de helt store inntektene, men som det står i dagboka; “det var jo moro!”.

Ladestasjon

Da man begynte å selge radio hadde man også behov for ladestasjon. Ikke alle hadde elektrisk strøm. Flere radioer ble levert med 6 volts akkumulator samt anodebatteri. Akkumulator måtte etter en tids bruk lades. Ladestasjon ble montert i eget laderom i kjelleren.

Fabrikkering av kjettinger for personbiler, rutebiler og lastebiler

I 1937 kjøpte verkstedet materiell for produksjon og salg av kjettinger, dette var et greit vinterarbeid. Største kunder ble Vennesla-, Sødal- og Vegusdalrutene, ellers var det mange som hadde behov for kjettinger.

Skraphandler

For kjøp og salg av brukte sykler krevde myndighetene skraphandlerbevilgning. Lensmannen ordnet med bevilgning.

Sykkelfabrikk

Sykkelverkstedet produserte sykler fra 1923 og helt frem til krigen. Sykkelverkstedet reklamerte for sykkelfabrikasjon, men virksomheten, eller sykkelfabrikken, ble først meldt inn til handelsregisteret i 1941. Det var på denne tiden 6 ansatte. Sykkelfabrikken produserte sykler frem til 1944. Krigen satte da stopp for leveranse av sykkeldekk og slanger, og man måtte legge ned produksjonen. Etter krigen forhandlet man ferdige monterte sykler.

Navnsettingen av syklene

Aros - tegnet av Arthur Syvertsen

I et par års tid merket man alle modeller med dette merket, men fra 1927 ble merket bare brukt på racersykler. Aros ble produsert fra 1923 til 1934. Det ble produsert ca.200 sykler med dette navnet.

Favorit - tegnet av Reinhardt Martinsen

Merket ble først brukt på herresykler, damesykler og varesykler. Myndighetene bestemte i 1934 at alle varemerker skulle registreres. Favorit ble da registret, og man fikk da enerett til å bruke dette navnet på sykler her i landet. Fra 1934 fikk også racersyklene navnet Favorit. Merket var i brukt 1926-1944. Det ble solgt ca.2000 sykler med dette navnet.

Rulle - tegnet av Rolf Syvertsen

Ideen kom fra Øglænd. “Alle skulle ha sitt eget merke”. Syklene ble innkjøpt hos Jonas Øglænd og var ferdig merket. Var i bruk 1959-1962. Det ble solgt 173 sykler med dette merket.

Sykkelverkstedet

Firmaet hadde på det meste 6 personer ansatt, men det normale var 2-3 personer i fast stilling.

Annonse fra 1923:

“Syvertsen Sykkelverkstad, sel nye og brukte syklar. Forniklar og lakerar gamle syklar so dei vert som nye, ellers reparasjon”.

En annen annonse fra 1920-tallet:

“Syvertsen fabrikerer Aros sykler som er svært populære over hele Sørlandet, hvor de blir benyttet av de beste syklister. En mengde premier på Sørlandet er vunnet på Aros sykler”.

Årslønn og betaling for syklene

For å sammenligne årslønn til en arbeider og hva en sykkel kostet på 1920-tallet kan nevnes; vanlig årslønn for en arbeider i 1923 var på kr. 2500-3500 i året. En racersykkel kostet kr. 220. Herresykkel og damesykkel kostet litt i underkant av kr. 200, dette tilsvarte omtrent en månedslønn på denne tiden.

Norske Sykkelfabrikanter og Grossisters forening hadde sammen med Norges Sportshandleres Forbund vedtatt regler som de fleste forretningene og verkstedene i landet fulgte. En av reglene var at sykler kunne selges på avbetaling. Når kunder kjøpte sykkel hos Arthur Syvertsen betalte mange med 25 kroner kontant og resten over 2-3 år. Sykkelverkstedet slipte også skøyter, og dette holdt man på med til 1986.

Populært treffsted i Vennesla

Sykkelverkstedet var på1920 og 1930-talletet populært treffsted i Vennesla. Mange stakk innom for å høre nytt fra bygda og for å løse “verdensproblemer”.Forretningen fikk innlagt telefon i 1926, noe som gjorde varebestilling enklere. I 1929 ble det kjøpt bormaskin og autogen sveiseapparat, noe som var til stor hjelp påverkstedet.Undersykkelverkstedetvardeten kjeller hvor Rolf Olsen og Arnfinn Foss hadde lager av koks og kull. De kjørte rundt i bygda med kjelkeog solgte.Noen lommepenger ble det nok. Kjelleren fikk navnet “Kings Bay”.

Førkrigstida

Bedriften hadde en fin økonomisk vekst, og i 1936 fant man seg derfor råd til å kjøpe inn en Morris varebil. Bilen var til god hjelp ved varetransport. Etter hvert ble det trangt i de gamle lokalene og verkstedet ble derfor utvidet i 1937 til 6x19,8 meter. Det ble samtidig investert i bedre belysning samt vifte i lakkeringsrom. Prisene på sykler var på denne tiden var helt nede i kr.145. Sykkelen ble da “allemannseie”. Familier så seg råd til å kjøpe sykler, både til voksne og barn. Lønna hadde steget mye siden 1920-tallet, og økonomien var bra blant folk. Uro og frykt for krig i Europa førte til stor etterspørsel etter sykler og varer. Årene 1936-1939 var gode for forretningen. Verkstedet hadde mye arbeid og det ble solgt mye varer. Tidene skulle snart forandre seg.

Krig og rasjonering

Norge ble invadert 9. april 1940. Arthur hadde godt varelager, så fabrikken produserte sykler helt frem til 1944. Delelager av dekk, slanger og gummi var da oppbrukt og man kunne ikke få tak på nye varer. Sykkelfabrikken måtte derfor legge ned driften.

Myndighetene bestemte at man måtte ha anvisning for å kjøpe sykkel. Behovet måtte dokumenteres, og man måtte få et stempel med underskrift av Politi/Lensmann. Dette fungerte fint, og det var ikke mange som ble nektet, men salget gikk ned. I 1941 kom det instrukser om at firmaet måtte levere inn radioapparater og alt av våpen og patroner. I 1941 ble forretningen også pålagt å levere inn telt til myndighetene. I 1943 kom det instruks om at forretningen måtte kjøpe inn vulkaniseringsapparat for fottøy og oppretningsverktøy til bilkarosserier.

I 1944 ble det etablert et brannvern i Vennesla. Sykkelverkstedet fikk da jobb med å reparere slanger. Knapphet på varer førte til at salg og omsetning stupte, men arbeid på sykkelverkstedet gjorde at man klarte seg gjennom krigen. Freden kom heldigvis i 1945.

Etterkrigstida

Etter flere år med mangel på råvarer var det en lettelse da krigen var slutt. En del rasjonering var det i etterkrigstiden også, og i denne situasjonen så Norges Sykkelfabrikanter og Grossisters forening sin store sjanse. De inngikk avtaler med mange av de lokale sykkelprodusentene om provisjonssalg av de største sykkelfabrikkene sine sykler, som DBS, Diamant, Trygg og Svithun.

 Dermed utkonkurrerte de flesteparten av de mange små lokale sykkelprodusentene og sykkelmerkene her i landet. Arthur Syvertsen fikk til en avtale med Øglænd og Maskinhuset om salg av deres produkter. Det ble også forhandlet Gritzner, produsert av I.H. Beck i Skien, og Diamant fra Gresvig i Oslo. Vulkaniseringsapparat, som ble påbudt innkjøpt under krigen ble kassert, og solgt som skrap. Forniklingsanlegget, som man kjøpte inn før krigen, ble solgt til Sørlandets Forniklingsanstalt.

 Salg og omsetning økte, og to år etter krigen var omsetningen like høy som før krigen. I 1947 ble detkjøptnyemaskiner,ogdetblekjøptmotortil dreiebenken.Detgamledrivsystemetmedakselog drivhjul og reimer ble da overflødig

Sportsforretning

I 1951 ble sykkelforretningen utvidet med sportsavdeling. En gammel avtale med Berntsen gikk da ut. Rolf Syvertsen ble bestyrer for sportsforretningen. Sportsartikler som Gunnar Berntsen hadde, ble kjøpt. Olav Bakkan, som kjørte drosjebil og hadde en forretning i Vennesla med salg av frukt og sjokolade, fikk høre dette. Bakkan hadde en avdeling i sin forretning med ski og vintersportsartikler. Syvertsen fikk et godt tilbud om å overta dette av Olav Bakkan, så forretningen fikk på denne måten en god start med mye varer av sportsutstyr, til en rimelig innkjøpspris. Sportsforretningen solgte alt av sportsutstyr, våpen, fiskeutstyr og sykler.

I 1953 ble det montert pumpe for luft på utsiden av forretningen. Kundene kunne da komme og pumpe dekk gratis ved å trykke på en knapp. Denne pumpa viste seg å være en god investering, for mange sykler hadde dårlige slanger og dekk som eksploderte. Forretningen tjente da bra på å selge nytt.

1953 kom gear- syklene. De ble fort populære. De første ble solgt med 3-gir (Sturmey Archer). Samtidig utvidet forretningen med salg og reparasjoner av motorsykler opp til 175 ccm. Man begynte samtidig å forhandle “Victoria” symaskiner fra Maskinhuset, og hadde verksted for reparasjon av disse. Fra 1954 ble det solgt sykler med 2 gir (Torpedo), samt med salg og reparasjon av mopeder.

Første moped ble solgt 25. oktober 1953 til Adolf Gundersen på Kvernvollen. Dette ble en stor suksess. Forretningen kjøpte eget prøveskilt for mopeder og motorsykler med K-3423. Det ble solgt Tempo og Puch og 3 hjuls motorsykler. 1955 begynte forretningen å selge barne- og sportsvogner, samt dukkevogner fabrikkert og levert av Maskinhuset i Stavanger. Barnevogner sluttet Maskinhuset å produsere i 1959, men dukkevogner ble fremdeles produsert. Fra 1963 samarbeidet forretningen med Nordby i Kristiansand ved kjøp av sykler fra Jonas Øglænd. Ved større bestilling oppnådde man å få kjøpt til lavere pris. Dette var helt greit for Øglænd, men i avtalen ble det bestemt at man måtte slutte å bruke eget merke på syklene. 

Rolf Syvertsens sportsforretning og sykkelverksted

Etter å ha fullført realskole og handelskole begynte Arthurs sønn, Rolf Syvertsen, som ulønnet regnskapsfører i familiefirmaet i 1949. Året etter begynte han i jobb for Kreditbanken for Sørlandet, men da Arthur utvidet driften med sportsforretning, kom Rolf tilbake 15.mars 1951 og overtok som bestyrer for sportsavdelingen. Fra november 1951 til oktober 1952 var han i militæret og tjenestegjorde på kontor med maskinskriving og regnskap. Denne opplæringen kom godt med da han kom tilbake til Vennesla.

Rolf jobbet i forretningen og på verkstedet som ekspeditør, reparatør, og regnskapsfører. Firmaet overtok han 1.januar 1966. Fra 1950 var arbeidsdagen fra kl.07.30 til 12.00, da var det pause med mat. Deretter jobbet man fra Kl.13.00 til kl.17.00. Det var greit, for sykler kunne leveres på vei til arbeid og hentes på vei hjem. Det var lang dag, men mange firmaer jobbet slik på denne tiden. Vennesla Auto hadde samme arbeidstid. De hadde biler, så ofte kom de ansatte

til sykkelverkstedet kl.12.00, så spiste man sammen og hadde det gøy.

Det kan fortelles at sportsforretningen hadde flotte juleutstillinger med mange fristende gaver.

Forberedelsene var omstendelige. Her var mekanisk hoppbakke med hoppere, skøyteløpere, og jernbane med 4 tog som kjørte rundt i lokalet på skinner, med penser og automatiske stoppesteder.

Handelsstanden pleide å ha julenisser med hest og slede som “kastet ut” appelsiner. Det var mye industri i bygda, og sykler var en god vare å selge og som gav mer arbeid på verkstedet.

1957 ble det solgt mange mopeder, opptil 60 hver uke. Forretningen ble nr.2 i Norge med salg av Tempo og Puch mopeder. Mopeden, eller” Knallerten”, ble populær i Vennesla. De fleste ble solgt til voksne og litt eldre, og ofte til både mor og far. Sykkelverkstedet ble påbygget i 1959 med utvidet forretning og ny trapp og rampe på østsiden av huset, ny dør til butikk og ny dør til verksted.

Butikklokalet ble 36 m2 og fikk to utstillingsvindu. Det ble også kjøpt inn sykkelstativ for fem sykler ute ved pumpeslangen. Forretningen begynte 1959 å selge propan og utstyr til hyttebruk.1965-66 ble huset utvidet med 35m2. Det ble lager i kjelleren, og butikken ble større, og hele to etasjer.  155 m2 ble bolig. Siste utbygging var da forretningen fikk et tilbygg i 1970. Forretning var da på over 100m2, lager 87 m2, sveiserom 11m2 og verksted på 52m2. Det ble solgt sykler fra 1922-1986. Alle salg ble notert ned i dagbøker. Det dårligste året var i 1945 med 25 solgte sykler, og det beste året var i 1980 med 304 solgte. Totalt solgte forretningen mellom 8500-9000 sykler og hundrevis av mopeder.

Ansatte ved Sykkelverkstedet

• Johnny Syvertsen, 1922-1928.

• Herman Syvertsen, 1929-1975.

• Kåre Berntsen, 1934-1944.

• Arne Syvertsen, 10 år.

• Rolf Syvertsen, fra 1951-1966, tok over forretningen i 1966 og dreiv denne frem til man la ned i 1986.

• Arthur Syvertsen, eier 1923-1966, deretter ansatt i forretningen 1966-1979. 5. juli 1979 jobbet han til kl.16.00, syklet da heim, kl.22.00 døde han av blodpropp.

Andre ansatte var Børry Jensen, Hugo Svendsen, Ingemann Syvertsen, Gunnar Berntsen, Oddvar Sagedal, Trygve Honnemyr og Otto Hagmann.

Den nye sykkel- og gangveien som ble anlagt på 1980-tallet førte til at forretningen mistet parkeringsplasser, og måtte legge ned. Forretningen avsluttet julaften.

Forretningslokalet ble tildekket med utvendig kledning 1996.